Annonse

Idé og inspirasjon

Trofast stabeis på Varden

Med stor familie flyttet Svenn Arne Nielsen (64) inn da Varden borettslag sto ferdig i 1985. Her fortsetter han å bo, selv om den femte og yngste av barna snart forlater barndomshjemmet. Varden – det er dette som er «hjemme».

Tekst: BONORD

Del denne saken:

 1988: Julefeiring i Varden 151, med Erlend, Rønnaug, SvennA, Julie og Kristine i sofaen – som var blitt med på flyttelasset fra Setermoen. Dette er sju år før minstemann Henrik kom til verden, og Andreas er heller ikke med på bildet. Han fotograferer. 2018: Svenn Arne Nielsen i den samme stua som han feiret jul i for 30 år siden, ved det samme salongbordet, men med ny sofa. Leiligheten er blitt romsligere når det snart bare er SvennA og Rønnaug igjen her. Men plass har aldri vært betraktet som noe problem for familien Nielsen.

– Jeg skal være ærlig, og så skal jeg innrømme at vi på ett tidspunkt vurderte å flytte fra Varden. Vi var på visning i en enebolig. Det var et flott hus. Stort, var det. Prisantydningen var «innafor», og vi hadde vel bestemt oss for å legge inn bud. Så kom vi hjem hit. Vi sto ute på verandaen, ­Rønnaug og jeg, og så utover Tromsøsundet. «Rønnaug, vet du, her kjenner jeg at jeg får puste. Den følelsen fikk jeg ikke der borte i ­Doktordalen,» sa jeg. ­Rønnaug nikket. «Jeg står med samme følelse selv. Jeg synes ikke vi skal legge inn noe bud på det huset,» sa hun.

Siden den gang har de to aldri vurdert å flytte fra Varden. Det er dem og Varden – og det er de to sammen, slik de har vært kjærester helt siden de var 16 og 17 år unge.

Les også: Utsikt til paradis i Kroken

Svenna, hageflekk.

 Det beste fra to verdener: Å kunne bo i Varden borettslag, og likevel sette poteter og litt grønnsaker i egen hageflekk.

Aktiv familie

Dette betyr selvsagt ikke at livet er en seilas i ­konstant solgangsbris, at det ikke kan by på konflikter å leve tett på veldig mange andre mennesker i et borettslag – eller at det ikke kunne føles som en stor overgang og komme fra frie og landlige Setermoen til urbane Varden den dagen i 1985…

«Ungene drev jo med mye rart, og de hadde hele tiden nok å gjøre, enten det var turn, fotball, speider eller uorganiserte aktiviteter. Skulle de noe sted, syklet de eller de tok bussen.»

Svenn Arne Nielsen.

– Det var sikkert en overgang for oss alle sammen, men Kristine merket nok overgangen som størst. Hun var ni år da vi flyttet hit, og hadde begynt på skole og knyttet bånd i Bardu. Andreas og Erlend var jo mye yngre, for ikke å snakke om Julie, som så vidt rakk å bli født før vi flyttet inn her.

Utfordringer har en tendens til å gå seg til, og der det finnes mange mennesker, pleier det også så skje mye.

– Ungene drev jo med mye rart, og de hadde hele tiden nok å gjøre, enten det var turn, fotball, speider eller uorganiserte aktiviteter. Skulle de noe sted, syklet de eller de tok bussen. I dag kjøres jo unger på alle aktiviteter, og foreldre må stille opp og bidra hele tiden. Vi bidro jo på en del dugnader, vi også, loppemarkeder, for eksempel, men ikke i nærheten av samme omfang som jeg har inntrykk av det som kreves i dag. Da ungene våre var små, var skogen en viktig lekeplass, og det å gi femåringen en kniv i bursdagsgave var helt naturlig. Slik er det ikke i dag. Reglene er blitt annerledes for hva som passer seg av gaver til barnebarna mine, selv om jeg fortsatt gir dem kniver, sier SvennA, som foreløpig har blitt ­bestefar til fem – spredt over en alder fra nyfødt (født i februar) til myndig (passert 18).

Annonse

 

Svenna, julefeiring.

 En av de aller første julefeiringene for familien Nielsen på Varden. Med begeistring for myke pakker.

– Mange unger betyr mange venner – og da vil noen mene at borettslagsleilighetene blir trange?

– Vi har aldri følt at vi har hatt det trangt! Men vi har vært kreative, og der under trappa ordnet vi til med madrasser sånn at det kunne være gjesterom. Der hadde vi en hel familie på overnatting, og det fungerte helt fint, ler han.

SvennA brukte ikke forferdelig mye av tiden som småbarnsfar på dugnader for ungenes fritidsaktiviteter, men ingen skal mistenke ham for å ha aversjoner mot dugnadsarbeid eller for å engasjere seg i samfunnet rundt seg.

– Allerede da vi flyttet inn her ble jeg med i interimsstyret i borettslaget. Jeg var nestleder, og ble leder da den opprinnelig lederen falt fra. I dag har vi lett for å glemme at det var ei spesiell tid. Vi hadde lånt 500.000 kroner for å flytte hit, og boligrenta var 17,5 prosent den gangen, så det var snakk om store verdier.

Svenna, barneoppvekst.

 Leiligheten på Varden har alltid rommet mye liv og leven. Fem barn har vokst opp her.

«Vi hadde lånt 500.000 kroner for å flytte hit, og boligrenta var 17,5 prosent den gangen, så det var snakk om store verdier.»

Svenn Arne Nielsen.

– Og store konflikter?

– Ja, det er mulig. Husk nå på at et borettslag som dette består av flere mennesker enn Bjarkøy kommune. Vi kunne gjennomført en spørre­undersøkelse som ville vært representativ som meningsmåling. Da er det ikke så rart at det også blir konflikter. Den største enkeltsaken jeg husker, handlet om fordeling av parkeringsplasser. Vi gjennomførte loddtrekning, jeg var heldig med denne trekningen og fikk en gunstig parkeringsplass, men opplevde å finne de nye lyktene på bilen min knust. Da bestemte jeg meg: Aldri mer plass i styret!

– Det holdt ikke til evig tid?

– Nei, det holdt frem til 2009, smiler han.

Les også: Generasjonsboligen i Stærveien på Håpet

Kongstanke

I sin fjerde   periode som styreleder, har han lansert sin nye kongstanke: Om å få bygd ut ei boligblokk på Varden som skal kunne bidra til å finansiere renoveringen på alle de eksisterende leilighetene. Dette er planer han er stolt av – og spent på skjebnen til.

– Vi har fått gjort veldig mye av planlegging og prosjektering selv, og nå er jeg jo veldig spent på om dette går igjennom i kommunal behandling, sier han, og legger ut om hvilke servicefunksjoner som skal kunne komme på plass som et resultat av den store utbyggingen.

Les også: Hjerterom med utsikt over hele Harstad

Svenna, fellesrom.

 Som styreleder i Varden borettslag er SvennA stolt av lagets nye fellesrom, med både lager, møterom og festlokaler.

Svenna, kongstanke.

 Her henger bildet som illustrerer de visjonære planene for Varden, der utbygging av boligblokker skal bidra til å finansiere renoveringen av borettslaget.

– Er alle naboene like begeistret for denne ideen?

– Nei, selvsagt ikke. Noen er veldig sterke motstandere, og gir veldig klart uttrykk for dette. På den annen side trenger vi å renovere borettslaget. Og hvis vi ikke er kreative og finner nye måter å finansiere renoveringen på, vil alternativet kunne bli en ganske stor økning i husleia. Da vil mange bli tvunget til å flytte herfra, og det ser jeg på som et mye verre resultat, sier han.

Selv akter han ikke å flytte.

Les også: Trofast tromsdaling vendte tilbake

FAKTA

Varden borettslag

Stiftet i juni i 1983. Består av 200 boenheter, og ligger helt nord og på toppen av Tromsøya med fantastisk utsikt over Tromsøysundet. Grenser direkte til friluftsområdene på toppen av Tromsøya og har svært gode bussforbindelser til sentrum, universitetssykehuset og flyplassen. Borettslaget har planer om å nesten doble sin størrelse gjennom bygge to bolig­blokker og utvide med 190 nye leiligheter. Den ene boligblokka er planlagt i 22 etasjer og vil på grunn av sin beliggenhet bli det suverent høyeste bygget i Tromsø. ­Utvidelsen er planlagt for å finansiere omfattende renovering av de eksisterende boligene, men venter fortsatt på godkjenning.

Del denne saken:

sex videos
redhead stepteen throated and fed with cum. https://www.xxnx.sex
website blonde teen in pov casting.