Annonse

Idé og inspirasjon

Trekkfugler vender tilbake

Da Vibeke (51) og Frode (52) Rørbakk i 1994 flyttet inn i leiligheten sin Malmveien, var ikke dette som følge av en gammel drøm. Langt mer var det et eksempel på at trekkfugler alltid vender tilbake.

Tekst: Oddny J. Johnsen

Del denne saken:

 I snart 30 år har Vibeke og Frode bodd i Malmveien i Kroken. Det hadde ingen av dem trodd den gangen de skeptisk dro på visning en novemberkveld i 1994.

Vibeke ler.
– Jeg vokste selv opp borte ved Kræmer på Stakkevollveien, og da jeg var ung hadde jeg bestemt meg for to ting: Jeg skulle aldri bo i blokk – og jeg skulle aldri bo i Kroken! Og her sitter jeg, og har bodd i blokk i Kroken i snart 30 år…

Magisk tilbakekomst

De kom sammen og ble et par i 1992. Hun flyttet inn i den lille leiligheten han leide den gangen, og begrepet «liten» kan i denne sammenhengen ikke understrekes sterkt nok.

– Leiligheten var vel på rundt 20 kvadratmeter, hvis vi tar godt i, men det var jo aldri meningen at vi skulle bo der lenge. Da hun flyttet inn til meg hadde vi jo egentlig allerede bestemt oss for at vi skulle finne oss noe eget, bemerket Frode.

Det tok ikke så veldig lang tid før ideen om et eget sted å bo beveget seg over fra å være et «ønske» til å bli en «plan». Frode kom hjem med flere prospekter på ulike leiligheter som kunne være interessante å satse på.

– Jeg husker jeg bladde gjennom disse ­prospektene. Kvaløya? Nei, absolutt ikke! Hamna? Helst ikke. Og så var det denne i Kroken, og den kunne jeg i alle fall tenke meg å se ­nærmere på, forteller hun.


BLÅKOLLEN BORETTSLAG
Blåkollen borettslag ligger i bydelen Kroken i Tromsø.
Borettslaget består av totalt 170 boenheter, fordelt på blokker og rekkehus.
Blåkollen borettslag har nylig feiret sitt 50-årsjubileum, og er det eldste borettslaget i Kroken, bygget aller øverst i bydelen, og nord for Anton Borchs vei, som deler bydelen i to.
Barn som vokser opp i Blåkollen borettslag, sogner til Skjelnan skole.

 2008: William er døpt, og familien Rørbakk er blitt komplett, med Frode, Vibeke, Anna og William. Anna har blitt 24, har flyttet hjemmefra og kommet inn på profesjonsstudiet i psykologi. William har begynt i åttende klasse på Kroken skole, og bor sammen med mamma og pappa.

Visningen ble gjennomført i mørk november. På skeptiske føtter beveget hun seg forsiktig inn i en verden hun i alle år hadde betraktet som kald og uvennlig: Kroken, bydelen som i oppveksten hennes hadde vært forbundet med et rykte som var så dårlig at det spredte frykt. Kroken, ryktet som gjorde at hun egentlig var redd hver gang hun besøkte faren sin som bodde her, ja, så redd at hun egentlig ikke turte å gå på ­butikken engang. Og til tross for all denne frykten og all denne langsomt oppbygde motviljen, så skulle likevel denne tilbakekomsten en hustrig og ­gråbleik novemberkveld likevel innebære et øyeblikk av uventet magi.

«Utsikten bergtok meg fullstendig! Jeg ble oppslukt av de store vinduene mot Tromsøysundet-»

Vibeke Rørbakk

– Utsikten bergtok meg fullstendig! Jeg ble oppslukt av de store vinduene mot ­Tromsøysundet, og ja da, det var jo mørkt, så jeg kunne jo egentlig ikke se noe som helst, men det var en klar kveld, så jeg så alle lysene. Jeg fikk «luft». Det var et fantastisk øyeblikk. Jeg ble helt oppslukt i min egen verden og oppdaget ikke at Frode hadde vært så stille under hele visningen. Han hadde absolutt ikke planlagt det på forhånd, men det viste seg altså at Frode hadde bodd i akkurat denne leiligheten i ungdomstiden, sammen med mora si…

Prisantydningen på leiligheten var 280.000, men Vibeke og Frode fikk akseptert et bud på 250.000, og slik kunne de feire jula 1994 i egen leilighet.

– I dag er jo prisene blitt fullstendig ­vanvittig, og leilighetene omsettes for opptil fire millioner, men tidlig på 1990-tallet var det annerledes. Markedet var annerledes da, bemerker Frode.

 1994 – og første jul i egen leilighet for Frode. Møbleringen er sparsom, men det viktigste har de fått gjort noe med; gulvet.

Målrettet modernisering

De opplevde det samme som mange andre som flytter fra noe trangt til noe romslig: De hadde egentlig ikke møbler nok til å fylle leiligheten, så de spredte de møblene de hadde.

– Det var ekko her inne, så mye plass hadde vi! Og bortsett fra utsikten, så var det ikke så mye annet her å bli betatt av her. Kjøkken­innredningen var i sånn rosa sukkertøyfarge, og det lå filt på gulvet i hele leiligheten. Ikke tykt og varmt vegg-til-vegg-temme, men en filt som var så tynn at du kunne kjenne det beinharde betonggulvet under beina, og som tillegg hadde en farge som….tja, baby-oppkast…

Frode er en handy-man og har tatt ansvar for at leiligheten gradvis er oppgradert og ­modernisert. De begynte med gulvet, fordi dette hastet mest, og senere er også resten kommet på plass – inkludert en ny lettvegg som deler av stua og gangen.

– Vi har tatt dette i etapper, etter hvert som vi har sett behovet melde seg, forklarer Frode.

Først var det jo viktig å få gode klesskap i entreen, og da bygde vi en vegg som ikke rakk helt opp til taket, men som fungerte fint som skille mellom entreen og stua. Siden har vi satt opp en ordentlig vekk, forteller han.

I blokkleiligheter som i prinsippet er nøyaktig like, er det spennende å se hvordan ulike naboer har valgt å innrede leilighetene på forskjellig vis – avhengig av smak og behov.

 Frode har alltid hatt kontorplass hjemme, men kontoret krever ikke like mye plass i dag som på 1990-tallet.

– Noen velger å gjøre veldig mye. Jeg har ei venninne som valgte å skrelle ned absolutt alt før hun flyttet inn. Hun ville ha et ekstra soverom, og mindre plass til bod, og da laget hun en helt ny romløsning. Det var selvsagt veldig spennende, men selv har vi ikke hatt behov for å gå så ­grundig til verks, forklarer Vibeke.

I dag har Frode sin egen krok, inntil den nye lettveggen, der han har laget seg en arbeidsplass. Og Vibeke har et eget rom som hun har gjort til hobbyrom med plass til symaskin og det som ellers måtte trenges. Det ble plass til dette etter at eldstejenta Anna flyttet hjemmefra. Minstegutten William har fortsatt gutte­rommet sitt – med det han trenger av digitalt ­medietilfang.

Annonse

Barnefamilie med nærtilbud

Det var i 1997 Anna kom til verden. William kom i 2008. De aller fleste av årene i Malmveien har altså vært tilbrakt som familie.

– Vi har jo merket at det har blitt færre av de nærtilbudene Kroken en gang hadde, den gangen det var både posthus, bankfilial, bensin­stasjon, kafé, gavebutikk og veldig mye annet her. Mye av det som har blitt lagt ned, har jo blitt lagt ned på grunn av en naturlig utvikling, men noe savnes jo. Det går greit, for all del. Har du bil, kommer du deg til de tilbudene du trenger, mener Frode.

Vibeke er ikke like positiv.

– Jeg syntes det var forferdelig trasig da svømmehallen ble stengt, og jeg synes det virket tåpelig da William og klassen hans måtte kjøre buss til Stakkevollan svømmehall for å gjennomføre svømmeundervisning…

I dag er det naturen som bidrar til det aller viktigste nærtilbudet.

 – Det tok litt tid før vi fikk satt vårt eget preg på denne leiligheten. Bortsett fra den fantastiske utsikten, var det ikke så mye å bli forelsket i av de opprinnelige fargene, mener Vibeke.

– Ja, naturen og nærheten til naturen er det første vi kan skryte av. Skogen ligger jo tett på der vi bor, og lysløype ligger jo her. Det er fint å gå turer oppover Krokelvdalen. Der er terrenget veldig fint også. William har jo pleid å kjøre slalåm, og det er selvsagt flott å ha alpinanlegget så nært der vi bor. Borte på skolen, på Skjelnan, pleier de på vinteren å lage ishockeybane, og det er veldig populært. Og så kan vi også skryte av ungdomsklubben. Den er veldig, veldig populær, og var et stort savn da den var stengt under koronaperioden. Jeg beundrer virkelig dem som driver denne klubben, erklærer Vibeke.

– Enn kontakten med naboene?

– Erfaringen vår er vel den samme som for de fleste andre: Kontakten med nærmiljø og naboer er sterkest i den tiden når ungene er små, mener Frode.

 Frode har gradvis endret leiligheten i Malmveien, slik at den hele tiden har vært tidsriktig.

Mulige endringer på gang

– Vi har jo dugnader her i borettslaget, og disse dugnadene er viktig, fordi de gir oss en mulighet til å treffes og til å bli kjent med hverandre. Dugnaden handler jo ikke bare om å gjøre en arbeidsinnsats for fellesområdene, det handler jo først og fremst om kaffekoppen og praten i etterkant. Nå har vi ikke hatt slike treff som følge av restriksjonene i forbindelse med pandemien, og da tror jeg de fleste har kjent på savnet. Det finnes jo ikke lenger så mange slike møteplasser. Man treffer naboer på butikken, og da slår vi gjerne av en prat. Men tidligere pleide lokal­butikkene å ha en kaffekrok der folk kunne treffes, og slike er jo ikke lenger vanlig, sier han.

«Dugnaden er ikke bare om å gjøre en arbeidsinnsats for felles­områdene, det handler jo først og fremst om kaffekoppen og praten i etterkant.»

Frode Rørbakk

Bevisstheten om alle møteplassene som har forsvunnet, har sannsynligvis blitt ­sterkere etter at pandemien ga oss en anledning til å lete etter dem – savne dem – og reflektere over hvordan samfunnet har endret seg, og hvordan våre egne vaner har bidratt til å forsterke utviklingen. Vibeke jobbet på Nav i sentrum av byen. Frode jobber på Monter på Håpet. De ­innrømmer at veldig mange av handleturene foretas på Jekta eller K1 på Langnes – ganske langt unna eget nærmiljø – men kanskje vil vanene endres i nær fremtid.

– Da vi flytta hit jobbet jeg på UNN i Breivika, forteller Vibeke.

– Jeg husker hvor lang tid jeg måtte beregne for å komme meg til jobb – når jeg først måtte kjøre i rushtrafikk inn til sentrum, og etterpå måtte fra sentrum til Breivika. Så kom tunnelen under Tromsøysundet og endret alt, forteller hun.

 William har bodd i Kroken i hele sitt liv, og har tatt del i aktiviteter mange forbinder med Kroken, som ishockey på Skjelnan og slalåm i alpinanlegget.

Også fremtiden kan snu opp-ned på veldig mange vaner. Kanskje blir det bygget ut nye borettslag i Kroken, som fører til nye trafikk­mønstre og grunnlag for nye tilbud. Og uansett vil innføringen av bompenger bidra til at gamle vaner blir revurdert.

– Mye vil endre seg når bommen kommer! Jeg kommer til å tenke meg om før jeg kjører over til øya, og sannsynligvis kommer jeg til å handle mer på fastlandet. Kanskje kommer jeg til å bli mer bevisst på hva som finnes nærmere der vi bor, tror Vibeke.

Del denne saken:

sex videos
redhead stepteen throated and fed with cum. https://www.xxnx.sex
website blonde teen in pov casting.