BONORD mener

Takk for kampen!
Takk for valgkampen!

Tekst: Kurt Figenchau

 

Del denne saken:

■■■ I etterkant av et stortingsvalg kan det fremstå merkelig, men for mange av oss er valgkampen minst like viktig som selve valget. Ja, et valg er selve juvelen i demokratiet vårt: Velgerne delegerer makt til politikere, etter at kandidatene har bedt om tillit. For noen år siden ble det slått vitser om at noen hadde utropt valgkampens vinner, sannsynligvis ved en forsnakkelse. «Poenget er jo ikke å vinne valgkampen, men å vinne valget».

Men nei: Det er faktisk et stort poeng å vinne valgkampen! Hvilke spørsmål og hvilke saker som blir de viktigste i løpet av en valgkamp, kan til og med noen ganger være viktigere enn selve valget. Mange av disse spørsmålene fester seg i vår kollektive bevissthet lenger enn en valgperiode eller den tiden en statsminister sitter med makta. Liberale åpningstider og mediemangfold; spørsmål om innvandring og integrering; spørsmål og klima og miljø. Dette er tre eksempler på saker som var hovedsak i en valgkamp, og som fortsatte å prege samfunns­debatten mange år etterpå – med ulike ideologiske innfallsvinkler.

■■■ Boligpolitikk ble heller ikke i denne valgkampen blant de aller fremste hovedsakene. Men i sterkere grad enn på flere generasjoner, opplevde vi denne høsten at boligpolitikk faktisk var et tema som ble debattert, og som ble noe mer enn bare enkeltstående politiske utspill.

I Troms og Finnmark opplevde vi at første­kandidatene for de fleste partiene valgte å markere seg med sine løsninger på ­utfordringene i boligmarkedet – og særlig for ungdom som sliter med å komme seg inn i dette markedet. «Leie til eie», innsats for kortere ­saksbehandlingstid i kommunene, styrking av Husbanken, stimulering av spare­ordninger og økt bygging av ­kommunale boliger var blant flaggsakene. Det er vanskelig å betrakte noe av dette som særlig kreativt eller ­kontroversielt, og det er veldig bra, fordi ­forutsetningene for å skape gode ­kompromisser derfor er gode. Det finnes ingen store ­ideologiske ­motsetninger mellom ønskene fra SV og Høyre, og derfor burde ting ligge til rette for gode kompromisser og en tverrpolitisk dugnad. ­Forhåpentligvis bærer den politiske velviljen også inn i de ulike ­forhandlingsrommene, når regjeringserklæringen skal utformes.

■■■ Hvem som vinner en valgkamp, er sjelden tilfeldig. De sakene som settes aller øverst på dagsorden, pleier å være spørsmål med «sprengkraft»; saker der motsetningene er store og skillelinjene ­tydelige. Slike saker gis politisk prestisje.

Boligpolitikken har ikke samme sprengkraft. Når enigheten er stor, er heller ikke prestisjen like høy. Dette betyr likevel ikke at vi som håper på et økt fokus på boligpolitikk trenger å miste håpet. I løpet av høsten har vi sett at bevissthet er høy og oppmerksomheten stor i alle partier om å legge til rette for at flere kommer seg inn i boligmarkedet, og i Norge har vi fine tradisjoner for at Stortinget er i stand til å finne sammen om brede kompromisser i saker der viljen er til stede for å løfte i flokk. Skatteforliket, pensjonsforliket og barnehageforliket er eksempler på denne tradisjonen. Stortinget har stilt tydelig krav til ulike aktører, og har i tillegg bidratt med ressurser og stimuleringsordninger. Dagens utfordring med førstegangsetablerere som trenger hjelp for å komme inn i boligmarkedet, tåler sammenlikning med de tidligere utfordringene, og de tidligere brede forlikene. Også denne utfordringen er en samfunnsutfordring, og krever derfor et felles løft.

Stortinget har løst slike floker før. Derfor kan Stortinget klare det nå også.

«I sterkere grad enn på flere generasjoner, opplevde vi denne høsten at boligpolitikk faktisk var et tema.»

Kurt Figenschau

Del denne saken:

sex videos
redhead stepteen throated and fed with cum. https://www.xxnx.sex
website blonde teen in pov casting.