Annonse

Idé og inspirasjon

Spikket spenning

Har du med deg en god spikkekniv, er det nesten ingen grenser for hvor spennende dagen din kan bli, skal vi tro Eivind Falk.

Tekst: Oddny J. Johnsen

En stolt gjeng med selvlagd pil og bue.	FOTO: Silje Holte / Den store spikkeboka

 En stolt gjeng med selvlagd pil og bue. FOTO: Silje Holte / Den store spikkeboka

Del denne saken:

Falk er en av de som har drevet det lengst her i landet med spikkekniv. I mer enn 20 år har han reist land og strand rundt og holdt kurs for store og små som ønsker å lære seg håndverket. Han har også gjestet USA og India for å lære vekk kunsten.

– Selv de «villeste» ungene blir som lam når de oppleve treet forme seg mellom hendene deres, melder forfatteren bak «Den store spikkeboka». Falk er også instituttleder for Norsk håndverks­institutt.

Husk å sitte stødig og å jobbe langsomt når du ­spikker. FOTO: Silje Holte / Den store spikkeboka

 Husk å sitte stødig og å jobbe langsomt når du ­spikker. FOTO: Silje Holte / Den store spikkeboka

Menneskets urinstinkt

I vår teknologiske tidsalder mener forfatteren at vi begynner å bli temmelig sultefôret på nettopp det å lage ting med egne hender.

– Behovet for å skape ting med egne hender er noe av det grunnleggende i det å være menneske, mener Falk. I Norge har vi lange ­tradisjoner for å være selvhjulpne, ved å lage verktøy og utstyr selv. Selv har han vokst opp med spikkekniv som en naturlig følgesvenn på søndagsturen, og kan fortsatt fortape seg fullstendig i et ferskt treemne.

– I Nord-Norge er dere heldige fordi dere har så mye bjørk. Det er absolutt min favoritt blant tresorter. Av røttene kan du lage tægerkurver, av never kan du lage brødbokser og knivslirer. Vidjespenninger er sterke som tau. Du kan lage sopelimer, rørbokser, knivskaft. Og finner du en spennende kul på treet har du til en kopp eller et kar. Pluss at du kan koke te på løvet. Det er ingen grunn til å være misfornøyd med å ha mye krokete bjørkeskog rundt seg, melder eksperten.

Han anbefaler nybegynnere å starte med å lage noe lite og enkelt, som en smørekniv. Og grøten smaker ekstra godt når du spiser den med selvlaget skje. Men egentlig finnes ingen grenser for hva du kan lage av tre. Får du teken på dette kan du nesten klare deg uten innkjøpt turutstyr. I boka demonstrerer Falk for eksempel hvordan du lager deg både fiskestang og dupp av tre fra skogen.

– Du kan i prinsippet være temmelig selv­berget ute i skogen om du kan spikke.

Men Falk ser at det ikke bare er håndverket og håndverkskunsten som det er et poeng i å føre videre. Også for naturen er det betydelig bærekraftig å lage og bruke egne treprodukter, framfor plast.

Skader kommer helt selvsagt med spikking. Men de kommer mye hyppigere og blir ofte mer alvorlige om du bruke en sløv kniv. Husk uansett å ta med plaster! FOTO: Silje Holte / Den store spikkeboka

 Skader kommer helt selvsagt med spikking. Men de kommer mye hyppigere og blir ofte mer alvorlige om du bruke en sløv kniv. Husk uansett å ta med plaster! FOTO: Silje Holte / Den store spikkeboka

Tidlig krøkes

Falks egen datter fikk sin første kniv da hun var tre og et halvt år gammel.

– Det synes kanskje noen er vel tidlig, men fire år er uansett en fin alder å bli introdusert for spikking, mener han. 

Jo skarpere kniv, jo bedre. Hans egen favorittkniv er Mora sløydkniv nr 120. Den koster ca 150 kroner og er sylskarp. I tillegg har den en vinkel på eggen som gjør den godt egnet til å skjære i rått virke.

– Hvis du gir ungen en sløv kniv er sjansen større for at hun eller han kutter seg, og at ­kuttene blir mer alvorlige. Med en sløv kniv må du nemlig bruke mye mer kraft. Bruker du skarp kniv i friskt tre er det nesten som å skjære i smør. I ost i alle fall, smiler Falk.

Men han er også tydelig på en ting: Kutt vil forekomme uansett, så ta alltid med plaster!

Det som minsker sjansen for skade er noen få grunnregler:

1. Sitt alltid når du spikker

2. Sørg for at underarmene hviler godt på lårene dine.

3. Ta deg god tid

Eivind Falk med en langfløyte. En seljefløyte med 16 toner. FOTO: Silje Holte / Den store spikkeboka

 Eivind Falk med en langfløyte. En seljefløyte med 16 toner. FOTO: Silje Holte / Den store spikkeboka

Emnejakt er halve moroa

Noe av det mest spennende Falk vet om er selve emnejakten. Ofte ser han ikke skogen for bare treemner.

– Husk å snakke med skogeier først om du skal ta ut større emner, råder han.

Seljefløyter og annet småtteri, derimot, trenger du ikke be om lov for å få hente ut.

Den lengste seljefløyten han selv lager har 16 ulike toner. En såkalt langfløyte. Den er en hel alen lang, altså 63 cm. Vinduet for å lykkes med en slik fløyte er lite. Det er bare 14 dager hver vår at selja er så saftig at den slipper barken ved at man vrir på den.

– Kortere seljefløyter kan du lage over litt lengre tid. Men selja må tas akkurat når den knopper og springer ut med blader, opplyser fløytespikkeren.

Et annet populært spikkeprodukt er pil og bue.

– Rogn er utmerket som bueemne.

Han bruker hyssing som buestreng, og ser etter et rett pilemne som er tykkere i den ene enden og slutter i en kvistvinkel som skal hvile mot ­bue­strengen. Han bruker alltid kun tre, slik at ingen blir skadet om en pil i vanvare kommer på avveie.

– Det fine med å lage pil og bue er at du hele tiden kan forbedre deg med å lage nye utgaver. Men husk at jo større bue du lager, jo lengre pil krever den.

Del denne saken:

sex videos
redhead stepteen throated and fed with cum. https://www.xxnx.sex
website blonde teen in pov casting.