Samlet offensiv mot skjeggkre

– Skjeggkreproblematikken i Norge har økt dramatisk i løpet av noen få år. Vi har tatt ansvaret for å gjøre noe med dette, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Sammen med Folkehelseinstituttet og bekjempelsesfirmaene Anticimex, ­Rentokil, Nokas ­Skadedyrkontroll og Pelias går forsikrings­selskapet til krig mot de plagsomme skade­dyrene. Målet er å finne en metode som kan ­redusere, og i beste fall utslette, de små krypene.

– Første del av prosjektet er allerede ­gjennomført og konkluderte med at bruk av ­forgiftet åte gir best resultat. Nå skal vi se ­hvordan vi kan få maksimalt utbytte av åten og hvilke strategier som er mest effektive for å bekjempe skjeggkre, sier Magerøy.

Samarbeidet mellom bekjempelsesfirmaene, Norsk Hussopp Forsikring og Folkehelseinstituttet gir unike muligheter til å kombinere teori og praksis.

– Vi kan dra nytte av hverandres erfaringer samtidig som vi samarbeider om en langsiktig plan. Istedenfor at alle sitter på hver sin tue og gjør litt, kan vi nå trekke i samme retning og finne metoden som fungerer best, sier fagsjefen.

Norsk Hussopp Forsikring som har ­initiert prosjektet og som står for finansieringen. ­Folkehelseinstituttet har ansvaret for alt det ­praktiske arbeidet og sammenstilling av ­resultatene.

Bekjempelsesfirmaene har fått tilgang til et stort borettslag som er svært plaget av skadeinsektet hvor metoder og eksperimenter kan testes.

– Giften som har best effekt på de ­skjeggete kreene er tidligere brukt mot kakerlakker og maur. Preparatet er godkjent av Miljø­direktoratet for bruk på krypende insekter, inkludert ­skjeggkre, sier forsker Anders Aak hos ­Folkehelseinstituttet.

Han forteller at prosjektet har oppnådd gode resultater i løpet av de to og et halvt årene det har pågått.

– Fra å ha et kunnskapsnivå på rundt null, har vi nå rundt 70 prosent kunnskap om hvordan skjeggkre kan bekjempes. I løpet av de neste halvannet år prosjektet skal pågå, regner vi med å sitte med hele svaret, sier Aak.

Norge ligger på forskningstoppen når det gjelder skjeggkrebekjempelse.

– I andre land er problemet minst like stort, men de har et mer avslappet forhold til skjeggkre. Ved å gjøre dette arbeidet fyller vi et stort kunnskapshull. Det er ingen tvil om at kunn­skapen vil kunne anvendes også i andre land, sier han.

Forskningsprosjektet viser at plasseringen av åte har stor betydning for resultatene. Ved å spre åtet på mange steder i en bolig, samtidig som annen konkurrerende mat fjernes, kan bestanden av skjeggkre reduseres med hele 90 prosent i løpet av kort tid.

– Innetemperatur spiller en viktig rolle. ­Reduseres temperaturen fra 20 til 16 grader ­formerer de seg om lag fire ganger så sakte. Da kan det ta flere år før insektene får en ­oppblomstring. Særlig for lagerbygninger kan dette være svært nyttig kunnskap, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Han mener resultatene så langt viser at det i fremtiden burde være mulig å bli helt kvitt skjeggkre i hus og boliger.

– De vil kunne vende tilbake, men da har vi kunnskap som gjør at vi kan håndtere ­problemet og holde det under kontroll.

 

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at antallet skjeggkrebekjempelser ble tredoblet fra 2016 til 2017, og har siden bare økt. Insektet, som kan livnære seg av nesten hva som helst, ble første gang identifisert i Norge i 2013.

– Skjeggkreinvasjonen kom brått på ­skadedyrbransjen og forsikrings­bransjen. Det oppsto nærmest et hysteri for eierskifteforsikrings­selskapene i forbindelse med boligomsetning da man skjønte at skadeinsektene raskt utviklet seg i antall og geografisk utbredelse, sier Magerøy.

Spesielt i forbindelse med kjøp og salg av bolig har det oppstått mange konflikter og store søksmål.

– I dag vet vi at problemer med skjeggkre i boliger kan behandles. Tidligere har det blitt utbetalt millionerstatninger i eierskifte­sammenheng ved oppdagelse av skjeggkre. Det vil nok ikke skje i fremtiden med den kunnskapen vi sitter på i dag, sier Magerøy.

Skjeggkre i seg selv gjør liten skade, men folk flest synes de er ekle å ha i hus.

– De blir fort veldig mange, og de kravler og kryper rundt i alle konstruksjoner. De kan like gjerne være på bad og kjøkken som på soverom og i stuen. Dessuten er de ganske store, med de lange halehårene kan de bli rundt 15 til 19 ­millimeter lange, sier han.De hardføre insektene livnærer seg på ­proteiner, karbohydrater og cellulose, samt trives godt i typiske norske boliger hvor det kan være gunstige leveforhold.