Nord-Norge hardere koronarammet enn tallene viser

– En by som Tromsø har en veldig høy andel av sine sysselsatte i offentlig virksomhet. Dette gjør at Tromsø og Nord-Norge relativt sett kommer gunstig ut på ledighetsstatistikken sammenliknet med resten av landet, og dermed tilsynelatende fremstår som lite koronarammet, forteller hun.

Men øyeblikksbildet av hvordan koronapandemien har rammet Nord-Norge forteller ikke hele sannheten – for sannheten handler først og fremst om evnen til å reise seg igjen etter krisen.

Hør episoden GRETE KRISTOFFERSEN

– Fra min tid i Næringsforeningen pleide vi å påpeke at små- og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i det private næringslivet. I Nord-Norge har vi ikke små- og mellomstore bedrifter; vi har små- og bittesmå bedrifter, og disse er også veldig sårbare. Mange av dem slet før korona-viruset rammet oss, og gikk overende som en konsekvens av «nedstengningen». Mange holder seg flytende på grunn av ulike tiltakspakker, uten at det dermed er sikkert at de kommer til å klare seg på lengre sikt, forteller hun.

– Vil det vokse frem nye næringer i «branntomta» etter koronakrisen?

– Ja, det vil alltid være sånn at nye ideer oppstår i en krise, og noe av dette har vi allerede opplevd. Noen tenkte fort, og etablerte nettbutikker og nettkonserter og slike ting. Vi har sett en vitalisering av lokale initiativ, og forhåpentligvis vil vi se andre næringer også. Vi trenger flere næringer, for vi kan ikke bare lene oss mot reiseliv og bygg- og anleggsbransjen, sier hun.

Les også: Flere kan bli tvunget til å flytte for å finne jobb

Les også: Kompetansebygging viktigste medisin