Annonse

Idé og inspirasjon

Med hjertet i hesteskoblokka

Britt Mikalsen har prøvd å la være å bo i den karakteristiske Hesteskoblokka i Hammerfest. Det gikk ikke. Nå er hun igjen lykkelig eier av den 124. av 124 leiligheter i Bybo. Blokka som hammerfestinger flest har et sterkt forhold til.

Tekst: Oddny J. Johnsen

Del denne saken:

 På midten av 70 ­tallet kjørte Finnmark Dagblad og Alf R. Jakobsen en rekke artikler om forholdene i Hesteskoblokka, hvor barna fortsatt lekte i en steinur. Britt Mikalsen har bodd i Hesteskoblokka hele sitt liv. Hun solgte og flytta ut i 2004, for å kjøpe seg inn igjen i 2013. Britt stortrives i den buede blokka ved Storvatnet

De er født samme år, Britt Mikalsen og Hesteskoblokka. Den er også kjent som Findusblokka, Bybo­blokka og Elvestrand borettslag. Den særegne mastodonten i enden av Storvannet har alltid vært en del av Britts liv. Fembarnsfamilien flyttet inn da hun var knapt et år gammel.

«Fordi mange av foreldrene jobbet skift på Findus, var det ofte at de delte på å passe på oss.»

Britt Mikalsen

– Jeg har lest et sted at vi var over 150 unger i blokka samtidig på det meste. De alle fleste familier hadde minst tre unger, og det var heller ikke sjelden med fem eller seks. Jeg husker barneårene som ekstremt sosiale. Vi ungene hang sammen hele tiden. Fordi mange av foreldrene jobbet skift på Findus, var det ofte at de delte på å passe på oss. Jeg husker ikke annet enn vi alltid ble tatt vare på at vi fikk mat når vi var sultne.

Les også: Barndommens paradis på Knausen

 Britt (t.h.) i sofaen sammen med to av søsknene på slutten av 60­tallet. De var fem barn i hennes familie. I Hesteskoblokka fantes det litt over 150 lekekamerater da Britt vokste opp.

EN FOR ALLE – ALLE FOR EN

Den svært sosiale boformen har fått seg flere utslag opp gjennom årene. En periode ble blokka kun omtalt som «Chicago», fordi det alltid var en eller annen som hadde fest der.

 Hesteskoblokka er særegen - også sett fra lufta.

– Det ryktet kom på 70­tallet. Mange av fedrene jobbet på trålere, og når de kom hjem ble det gjerne en fest. Men mye var selvsagt overdrevet, og førte til at det en periode var litt sånn «oss» og «dem», i alle fall blant oss ungene. Jeg tror kanskje mange av de andre ungene i byen misunnet oss den ekstremt sosiale tilværelsen vår. Vi var alltid sammen både på skolen, på vei til og fra, og selvsagt etter skoletid.  I alle fall ble det slik for oss ungene at vi stadig lå i «krig» med unger fra andre nabolag. Vi ble kalt Bybo­rampen, og var så ofte under angrep at vi aldri gikk alene. Hvis noen kom i trøbbel var det kollektivt forsvar, flirer Britt i dag.

«Mange av fedrene jobbet på trålere, og når de kom hjem ble det gjerne en fest. Men mye var selvsagt overdrevet, og førte til at det en periode var litt sånn «oss» og «dem».»

Britt Mikalsen

Årene gikk og Britt stiftet etter hvert familie selv, og fikk en datter da hun var 21. Også hun har vokst opp i Hesteskoen og trivdes åpenbart så godt hun også at hun har kjøpt seg leilighet her.

– Hun bor ikke her nå, men kjøpte her allerede som 20­åring. Hun er født i 83, og da hun vokste opp var det ikke i nærheten av å være slik som på 70­tallet. For det første var det ikke så mange unger her da hun var liten, pluss at hun fikk et større sosialt miljø i resten av byen.

Les også: Familie på fem generasjoner i samme borettslag

ET EGET SAMFUNN

Men hva var egentlig den kollossale kolossen som landet i Hammerfest på starten av 60­tallet, ulikt alt annet vi finner i Nord­Norge? Faktisk ikke spesielt likt noe annet i hele Norge. Førsteamanuensis Elin Kristine Haugdal ved UiT – Norges Arktiske universitet, har beskrevet det slik i en artikkel i Aftenposten:

Hesteskoblokka, kjellerlokale

 I kjelleren er det møtelokaler og selskapslokaler som beboerne kan låne ved bursdager og andre festligheter. Også kjelleren har vindu med utsikt.

– Prosjektet er tydelig inspirert av Le Corbusiers etterkrigsarkitektur og boligblokkprosjektet som ble kalt «Unité d’Habitation». Det skulle skape en ny måte å bo og leve på i byen. Humane kvaliteter skulle stå i sentrum. Alle skulle ha sin egen boenhet med lys og utsikt samt tilgang til større arealer og felles institusjoner. Hver blokk skulle være et eget samfunn. Den første blokken, som er dobbelt så stor som hestesko­blokken i Hammerfest, stod ferdig i Marseille i 1952. Den lå fritt i et grøntområde, hadde gymsal, butikk og barnehage. På taket var det et basseng og plass for sosialt liv. Fire liknende blokker ble satt opp i andre europeiske byer, blant annet Berlin.

Les også: Hjerterom med utsikt over hele Harstad

Annonse

 

 Maleriet av hesteskoblokka henger i fellesarealene og viser hvordan arkitekt Knut Astrup forestilte seg baksiden av blokka.

KOSTNADSKREVENDE

Om ikke basseng på taket, var det meningen at blokka skulle ha både butikk og barnehage og en nydelig opparbeidet bakgård. Men det enorme prosjektet hadde for stor økonomisk risiko. Første leie ble betalt inn i mars 1963, og i mai samme år var det bare åtte av de 124 leilighetene som ikke var bebodd. Likevel var man avhengig av fullt belegg for å klare å betjene kortsiktige lån, og lånegarantisten Findus la større og større press på Hammerfest kommune som de mente bremset prosessen på grunn av sitt tomme boligfond. I alle fall kom ikke finansieringen fullt på plass før i 1964. Da tok man seg ikke råd til å gjøre ferdig utearealene.

Ti år etter at blokka sto ferdig ble det satt søkelys på det som ble omtalt som svært kritikkverdige forhold rundt blokka. Noen tok til og med til orde for å rive den. Saken havnet helt opp på departementets bord. En større oppgradering ble iverksatt, men midlene holdt kun til to nye innganger. Først på tidlig 90­tall fikk borettslaget seg en ordentlig renovering med blant annet vinterhager og en ordentlig lekeplass.

Andre etasje

 Britt Mikalsen bor i en 3­roms hun kjøpte i 2013. Her er hun i andre etasje av leiligheten sin hvor hun ofte sitter og ser ut de store vinduene vi ser bak henne.

Britt har selv sittet i borettslagets styre og er fullstendig klar over både hva som trengs av fasadeforbedringer – og hva det koster.

– Det å skulle renovere hele blokka er et enormt prosjekt til mange millioner kroner. Det som haster nå er å reparere taket, fordi det er flere lekkasjer i femte etasje. I tillegg er vi nødt å kjøpe ny heis. Bare det vil kreve enorme summer, så jeg tror vi må leve enda stund til med den fasaden og det utearealet vi har.

– Men gjør det noe?

– Det eneste jeg savner er flere parkeringsplasser. Jeg har det fint, jeg. Vi har en uteplatting vi kan samles på, pluss møte­ og selskapslokaler i kjelleren.

«KJERRINGENE I KJELLEREN»

Akkurat de lokalene husker Britt godt fra egen barndom.

– Da var det vaskeri der nede. Ingen av leilighetene hadde egen vaskemaskin. Vaskemaskiner og sentrifuger var tilgjengelig her nede i kjelleren. Der var det også bord og stoler så der satt alle «kjerringene» i blokka og røkte og slarva mens de vasket klær, flirer Britt.

Hun husker at ungdommene hadde en egen etasje de holdt til i, mens småungene var mer overalt.

– Jeg synes vi var ute hele tiden. Om vinteren gikk vi på skøyter og ski.

I februar i fjor gikk det et snøskred like bak blokka. Tre gutter på mellom 7 og 13 år ble tatt av skredet mens de var ute og akte. Heldigvis var alle tre ved bevissthet da de ble gravd frem og alt gikk bra.

Les også: Utsikt til paradis i Kroken

FAKTA

Blokkleiligheter med to plan

Leilighetene i blokka har to plan, store vinduer, halvvinduer på soverom. I annenhver etasje går det indre korridorer med adkomst til leilighetene langs hele bygningens lengde. Leilighetene fikk etter renoveringen på 90-­tallet innebygde balkonger. Blokka er bygget som en stor bue av betong, og minner på avstand om en demning der den ligger i bunnen av lia. Blokken ligger på et platå under fjellet. Formen på bygningen «fanger» solvarmen inne i buen bak blokka, og skjermer for kald vind fra nord. Her er lekeplass på baksiden og blokka har et felles selskapsrom som er populært å leie gratis til konfirmasjoner, bursdager og andre hendelser, felles sykkelrom og terrasse.

 Det skortet litt på finansieringen slik at blokka aldri ble ferdigstilt helt etter intensjonen på tegningene.

– Jeg har aldri tidligere opplevd skred her, så det var ganske skremmende. Området bak er svært mye brukt. Det et fantastisk turområde både sommer som vinter, som i alle fall jeg bruker så ofte jeg kan. Det går traktorvei helt opp til Tyven, og da jeg var unge tok foreldrene mine oss med på turer bakover rundt vannene her. Den dag i dag går jeg ofte til Rundvannshytta. Jeg trives når jeg får dra ut på tur, og liker nærheten til naturen.

– Er det nærhet til naturen som gjøre deg så glad i Hesteskoblokka?

– Ja, men mest av alt ville jeg tilbake hit fordi det er så sosialt her. Alle kjenner alle. Mange av beboerne har bodd her i 10­15 år og de kjenner jeg godt. Her er en god alders­spredning på folk, og alle snakker med hverandre, selv om det ikke er i nærheten av så sosialt som det var her da jeg var liten. Nå bor jeg i en veldig rolig gang. Men vi møtes ofte ute på plattingen for å prate og ta oss en blås, forteller hun.

Tross at hun bor tett på 123 andre leiligheter, bedyrer hun at hun ikke hører naboene.

– Med mindre de pusser opp, da. Blokka er jo av betong så hvis noen starter et bor, så hører du det, smiler hun.

 De innendørs buede fortauene er karakteristisk for blokka.

UTSIKT UTEN INNSIKT

3­-romsleiligheten hun kjøpte i 2013 etter på ha prøvd seg i ni år i en annen del av byen, var så å si nyopp­pusset da hun  flyttet inn. Den er over to plan med soverom og bad i første etasje, stue og kjøkken i andre.

– Jeg har kun gjort noen mindre tilpasninger. Jeg liker alt ved den. Den ligger sånn til at jeg sjelden merker noe når det er uvær, og den er varm og god. Og så elsker jeg å bare sitte å se ut, uten at noen kan se inn. Det er en utsikt jeg aldri går lei, å bare sitte ved de store vinduene mine og se ut over Storvatnet. Jeg har det rett og slett veldig fint. Du får meg aldri til å flytte herfra igjen, sier hun med overbevisning.

FAKTA

Elvestrand borettslag

Elvestrand borettslag, og går også under navnet Hesteskoblokka og Bybo. Ansvarlig arkitekt er Knut Astrup, fra arkitektfirmaet Astrup og Helleren. Borettslaget ligger ved Storvatnet, knapt to kilometer fra sentrum. Blokken ble oppført da Findus utvidet sin virksomhet i Hammerfest på første halvdel av 1960­-tallet, og svært mange Findus­ansatte bodde i blokka de første årene.

I en periode var borettslaget preget av forfall. En større rehabilitering skjedde på 1990-­tallet med Steinsvik Arkitektkontor fra Tromsø som ansvarlig arkitekt.

Del denne saken:

sex videos
redhead stepteen throated and fed with cum. https://www.xxnx.sex
website blonde teen in pov casting.