Annonse

Aktuelt

Leies ut av leiefella

Kjetil (30) er lærer. Maria (30) er sykepleier. Begge har faste og trygge jobber, og en samlet årsinntekt på 855.000 kroner, men dette er ikke nok til å kunne eie egen bolig.

Tekst: Oddny J. Johnsen

Del denne saken:

 Kjetil og Maria er tenkte eksempler, men husstandsinntekten er reell, beregnet på lønnsnivå for lærere og sykepleiere i full jobb. Den lønna er ikke høy nok til å inngå å havne i leiefella. (Foto: ISTOCK)

Slik fanges unødvendig mange inn i leiefella. Maria og Kjetil er tenkte eksempler på et par i en helt reell situasjon. De er unge, nyutdannet og har en grei økonomi. Mange av våre unge har lenge satt av penger til sparing og ville ikke hatt noen problemer med å håndtere et boliglån. De har likevel ikke klart å spare nok ved siden av husleie og andre utgifter, til å opparbeide seg nødvendig egenkapital for et huslån. Boligprisene og regelverket rundt gjør det svært vanskelig for de to å skaffe seg egen bolig.

Lanserer «leie til eie»

Derfor er par som dette henvist til leiemarkedet, og her må de belage seg på å være i ganske mange år, mens de fortsetter å spare penger til egenkapital. De er fanget i det som omtales som «leiefella».

Kravene til egenkapital er strenge, og dette finnes det gode grunner for: Ingen ønsker seg tilbake til den tiden da mange ble tvunget til å selge boligen sin med enorme økonomiske tap, enten fordi de hadde fått innvilget større lån enn de hadde evne til å betjene, eller fordi rentene økte med mer enn de hadde økonomi til å håndtere.

– Egenkapitalkravene er ment å beskytte helt andre enn dette unge paret, erklærer BONORD-direktør Kurt Figenschau.

Sammen med NBBL har BONORD jobbet for å utvikle konseptet «Leie til eie» – et grep for å hindre at folk må holde til i leiemarkedet lenger enn de selv ønsker.

– Dette er jo ikke fattige eller vanskeligstilte, og det er slett ikke mennesker som er ute av stand til å håndtere egen økonomi på en ansvarlig måte. Den eneste utfordringen deres er at de mangler egenkapital for å kunne eie egen bolig, og konsekvensen er at de er tvunget inn i en «leiefelle» i flere tiår – samtidig som boligprisene hele tiden øker og terskelen for å komme inn i markedet hele tiden blir høyere, illustrerer han.

Leiefella, screenshot

 Under valgkampen 2019 var sykepleier Julie Hoseth Berntsen blant dem som engasjerte seg i utfordringen med å kunne kjøpe bolig når man mangler egenkapital, men har fast og trygg jobb. (Skjermdump: Aftenposten)

En boligsosial rolle

For hver enkelt vil det være viktig å få den nødvendige hjelpa for å ta steget over fra leiemarkedet til en posisjon der man eier sin egen bolig. Men også for samfunnet er dette viktig: Hvis unødvendig mange henvises til leiemarkedet, skaper dette et press på leieprisene som særlig studenter og lavinntektsgrupper blir skadelidende for. Det vil være usosialt.

Leie til eie, modell

 SLIK FUNGERER MODELLEN ■ Utviklingen i boligmarkedet, og verdiøkningen på boligen, er det viktigste elementet for å bygge egenkapital for boligkjøperen.   ■ Grafen viser utviklingen i gjennomsnittprisen for 4-romsleiligheter i Tromsø de siste fem årene. Fra 2015 til 2020 har verdiøkningen vært 1,5 millioner – eller 45,9 prosent. ■ Mens BONORD-medlemmet betaler leie for boligen, fungerer husleia også som nedbetaling dersom kjøpsopsjonen blir innfridd.

– Boligbyggelagene har mulighet til å spille en aktiv rolle i sosial boligbygging, og vi har også forutsetninger for å ta denne rollen som de tradisjonelle, kommersielle aktørene ikke har. Mens en kommersiell aktør er avhengig av å hente ut gevinsten av et boligprosjekt umiddelbart, er vår tidshorisont annerledes. Vi er en partner gjennom hele livsløpet til våre medlemmer, og kan derfor vente noen år med å hente ut gevinsten av et byggeprosjekt, forklarer han.

Leiefella, Kurt

 – Egenkapitalkravene er ment å beskytte helt andre enn dem som har høy inntekt og god betjeningsevne, påpeker BONORD-direktør Kurt Figenschau.

En viktig nøkkel for å løse egenkapitalutfordringen, ligger i utviklingen av boligmarkedet, og forventet verdistigning.

– Enkelt forklart: Et ungt par kan registrere seg som leietakere i en av våre leiligheter, og inngå en avtale om opsjon på å kjøpe leiligheten innen tre- eller fem år til en forhåndsavtalt pris. De vil være registrert som eiere allerede fra dag én, og verdiøkningen på leiligheten vil i mange tilfeller tilfredsstille egenkapitalkravet når opsjonen innfris. Dersom kravet til egenkapital ikke oppnås, eller paret ikke ønsker å innfri opsjonen, har BONORD tilbakekjøpsrett, forklarer han.

Flytting av risiko

– Dette vil innebære at BONORD bærer en større økonomisk risiko?

– Ja, det kan innebære en viss risiko for BONORD, dersom vi skulle oppleve et «krakk» i boligmarkedet. Men primært vil konsekvensen for BONORD bli at vi utsetter å hente gevinsten ved salg av nye prosjekter, og dette har vi mulighet til, sier han.

– Når vil konseptet være tilgjengelig, og for hvor mange vil det gjelde?

– Aller først skal alle de juridiske sidene ved konseptet vurderes, og våre bankpartnere skal involveres slik vi har tradisjon for når vi gjør investeringer. Så skal vi presentere en tydelig modell når alt er klart til lansering. Av praktiske grunner vil jo dette være en ordning som i første omgang begrenser seg til nye prosjekter, der leilighetene ikke er solgt ennå. Begrensningene for hvor mange som kan omfattes av en slik ordning, vil jo bestå i de kredittvurderingene som gjøres av de fremtidige kjøperne, og deres betjeningsevne, sier han.

Annonse

FAKTA

«Leiefella»

Beskriver mennesker med normalt høy inntekt og evne til å betjene lån, men som ikke har egenkapital som kreves for å få lån til å kjøpe bolig selv. «Leie til eie» er tenkt å løse denne utfordringen.

«Fattigdomsfella»

Beskriver situasjonen der inntekten er for lav til at den dekker månedlige kostnader – selv på et nøkternt nivå. Konseptet «Leie til eie» vil dessverre ikke løse dette problemet.

«Luksusfella»

Beskriver situasjonen der det personlige forbruket er høyere enn de månedlige inntektene – selv om inntektene ligger på et høyt nivå. Konseptet «Leie til eie» vil dessverre ikke løse dette problemet.

Del denne saken: