Jevn prisvekst og stor fart i markedet

Totalt sett har prisene i Tromsø økt med syv prosent siste år. I Harstad er prisstigningen cirka en prosent høyere.

Sammenliknet med resten av landet har Tromsø nå de tredje dyreste boligene i landet. Den gjennomsnittlige kvadrat­meterprisen er på 50.630 kroner. Til sammenlikning er det kun Trondheim (kr 52.050) og Oslo (kr 84.108) som er dyrere. Bergen ligger på rundt 48.000 kroner kvadraten, Stavanger på 39.000 og Kristiansand på 35.500 kroner. I de andre store byene svinger for øyeblikket prisene betydelig mer enn de gjør i Tromsø, hvor prisutviklingen har vært svært stabil de siste årene.

– 2021 har hatt en normal og jevn pris­utvikling. I 2015 opplevde vi et prishopp på rundt 15 prosent på ett år. Det var fordi det var stor mangel på boliger i markedet. ­Erfaringer basert på de siste 20 årene tilsier at prisene vil fortsette å stige hvert eneste år. Til glede for de som eier sin egen bolig, og til stor fortvilelse for dem som sliter med å komme inn i boligmarkedet, sier Norstøm Angelsen.

Garanti-direktøren er tydelig på hvor viktig det er å eie sin egen bolig.

– Det er i boligmarkedet verdiene skapes, der bygger du deg opp kapital uten å gjøre annet enn å bo. De som blir stående utenfor blir akterutseilt, og det er derfor ekstremt viktig at Bonord og resten av samfunnet nå jobber sammen for å gjøre det enklere å hjelpe ungdom inn i markedet, sier Norstøm Angelsen.

Eiendomsmegler Raimond Sørensen i GARANTI Tromsø støtter Norstrøm Angelsen i at flere bør være mindre opptatt av hvor de vil ha leilighet, og heller slå til på en man har råd til.

– Det er godt mulig å gjøre skikkelige kupp i Tromsø! Vi har områder i byen hvor prisene skal opp. Utbygging og andre tiltak er i ferd med å gjøre områder som akkurat nå ligger lavere i pris enn andre, mer ­attraktive. Jeg tror for eksempel vi kommer til å oppleve en økt prisvekst i Kroken de neste årene, sier han.

– Det er interessant å se verdien av å eie egen bolig, sier GARANTI Harstads eiendoms­megler, Odd Sverre Holte, og kommer med et regnestykke:

– Hvis du har en bolig til 2 millioner og denne har en prisvekst på ett år på 7,6 prosent, så har i praksis boligen i snitt økt i verdi med kroner 12 666 per måned! Dette er selvsagt urealiserte verdier, men viser hva det har å si at boligmarkedet er i stadig endring, sier han.

Holte opplever generelt at prisveksten i Harstad går raskere enn tidligere.

– Vi hadde en litt eksplosiv måned prismessig i august i år, men så dempet det seg igjen utover høsten.

Hva som skjer med Harstad-markedet neste år, er vanskelig å spå. Det er flere ting i spill.

– Vi forventer at det kommer til å bli solgt enda flere leiligheter neste år enn i år, siden vi får flere innflyttingsklare bolig­prosjekter. Normalt går prisene litt ned hvis det kommer mange ferdige enheter inn i markedet samtidig. Men vi hadde et stort utbud av leiligheter i år også, uten at dette påvirket prisutviklingen.

Holte er derimot skråsikker på fortsatt prisvekst i Harstad. I løpet av de nærmeste fem årene kan det skje mye i markedet i forbindelse med den store satsingen Forsvaret gjør på Evenes. I tillegg er det generelt mye spennende på gang i både Harstad-området og Ofoten for tiden.

Da Norge stengte ned i 2020, forventet hele meglerbransjen at også salgstallene ville dale. Men så skjedde det motsatte.

– 2020 var et godt år og mye av årsaken til dette var den lave renta, pluss at mange framskyndet flytteplanene sine fordi de ble «låst inne» i eget land. Mange fikk litt ekstra penger på konto som de brukte på rehabilitering, eller solgte for kjøpte nytt. Denne trenden fortsatte i 2021. Jeg har ikke noe offisiell statistikk på det, men det virket som om flere tok flyttegrep ­tidligere enn de ellers ville gjort, sier Raimond Sørensen.

Han forteller at mange voksne boligkjøpere, valgte å ta steget fra enebolig til leilighet under pandemien. Samtidig som mange barnefamilier akutt så behovet for mer plass, og ville fra leilighet til rekkehus eller enebolig.

Og så peker han ut en interessant liten «hake», som alle de med planer om å gå fra enebolig til lettstelt leilighet kan tenke over:

– For mange tar denne prosessen veldig lang tid. Risikoen er at prisveksten på den gamle eneboligen ikke er i nærheten av å matche de nye og moderne leilighetene, fordi eneboligen trolig vil trenge stadig mer renovering. Jo lenger du venter, jo mer øker prisforskjellen på den nye leiligheten kontra den gamle eneboligen. Dette er det viktig å ha med seg inn i refleksjonen, sier Raimond Sørensen.

– Oppsummert vil jeg si at 2020 var et kjempeår, og at 2021 har vært hakket ­hvassere. Dette er en bra utvikling for alle som eier boliger og for alle som jobber innenfor boligsalg, sier Sørensen.

Og bransjefolket ser ikke noen store utropstegn for det neste året.

– Vi tror 2022 blir et godt år det også. Renta vil fortsatt være lav siden samfunnet fortsatt er preget av smitteutbrudd, og næringslivet fortsatt trenger tiltak som følge av dette. Jeg tror ikke vi vil få noen voldsom prisvekst, men har troen på en jevn vekst og en jevn omsetning. Skulle renta gå kraftig opp vil det skje noe, men det meste tyder på at den historisk lave renta vil følge oss både neste år og i 2023, mener Raimond Sørensen.

Det er også bra med boliger i markedet.

– Oppsummert vil jeg si at 2020 var et kjempeår, og at 2021 har vært hakket ­hvassere. Dette er en bra utvikling for alle som eier boliger og for alle som jobber innenfor boligsalg, sier Sørensen.

Og bransjefolket ser ikke noen store utropstegn for det neste året.

– Vi tror 2022 blir et godt år det også. Renta vil fortsatt være lav siden samfunnet fortsatt er preget av smitteutbrudd, og næringslivet fortsatt trenger tiltak som følge av dette. Jeg tror ikke vi vil få noen voldsom prisvekst, men har troen på en jevn vekst og en jevn omsetning. Skulle renta gå kraftig opp vil det skje noe, men det meste tyder på at den historisk lave renta vil følge oss både neste år og i 2023, mener Raimond Sørensen.

Det er også bra med boliger i markedet.