Annonse

Idé og inspirasjon

Hjerterom med utsikt over hele Harstad

Ingenting i livet er en selvfølge. Spesielt ikke de 35 årene som er gått mellom disse to bildene av Alf Jacob. Mamma Ann Mari merker seg spesielt ved skoene som den julekveldsmette lysluggen har på bena. Hun husker hvordan hun så at de fløy av han, den dagen hun var vitne til at sønnen nesten ble drept.

Tekst: Oddny J. Johnsen

Del denne saken:

 1982: Vesle Alf Jacob er dødsliten på julaften - selv før gavene er åpnet. 2017: Voksne Alf Jacob er på et av sine mange besøk i barndomshjemmet.

46 år er gått siden Ann Mari Salberg og mannen Thor fikk tildelt leilighet i Skolegata borettslag i Harstad. Først i landemerket, det ti etasjer høye Punkthuset. Deretter selveste drømmeleiligheten øverst i nærmeste lavblokk. 19.000 minnes hun de ga for den første. Drømmeleiligheten, som er deres fortsatt, ga de 55.000 for i 1981. Nå er leiligheten i fjerde etasje uten heis med på å holde pensjonistparet uforskammet spreke.

«Skal man holde seg «fresk» og ungdommelig, må man ha et godt forhold til andre mennesker.»

Ann Mari

– Han Thor skulle vært her, men været er så fint i dag så han ville hjelpe eldstesønnen vår med å få lagt tak på en garasje som er under bygging, sier Ann Mari mens hun gjestmildt åpner døra til den koselige fireromsleiligheten.

Det er så tydelig i det hun tar imot. Ann Mari trives med å ha gjester. Siden klokka nærmer seg midt på dagen, har hun planlagt å diske opp med litt mat.

– Da Alf Jacob flytta ut tok vi rommet hans og utvida kjøkkenet slik at vi har en stor og god spiseplass her. Når vi er samla en svær gjeng er det likevel litt trangt. Da bærer vi bare spisebordet inn i stua.

Les også: Trofast tromsdaling vendte tilbake

Byens beste utsikt

Ann Mari har utsikt over det meste av Harstad.

Fra stua ser hun rett ut mot Harstad kirke og videre innover mot Kanebogen. Fra kjøkkenvinduet kan hun betrakte Trondenes kirke. Hun forteller om alle boligene som er bygget gjennom årenes løp, og kan detaljert beskrive trimruta si, som pleier å inkludere den fine strandpromenaden som er bygget nede ved fjæra, og tar deg utover mot kultur- og naturperlen Trondenes.

«Det er faktisk slik at når hurtigbåten innstilles på grunn av dårlig vær i hurtigbåtleia, er det fortsatt blikkstille inne i havna i Harstad.»

Ann Mari

Hun trives så godt med å gå tur, og har for det meste gangavstand til det hun vil delta på i byen. Ektemannen er det man kaller uforskammet sprek. Han besteg Kilimanjaro det året han fylte 70. Ellers elsker han å gå i fjellet og har en lang rad med premiekrus fra Ti på topp.

Ann Mari har rundet 75, Thor er ett år eldre. Paret har nå vært gift i 52 år. Sammen har de to sønner, syv barnebarn og to oldebarn. Oldebarna bor på Vestlandet, men begge sønnene har stiftet familie i Harstad. Rett som det er har ekteparet det yngste barnebarnet på besøk. Vesle Max blir fire år til jul, og den unge mannen er særdeles begeistret når han får klatre seg opp trappene i Skolegata.

Ann Mari kjenner seg heldig som har begge sønnene så nærme, og ikke minst få muligheten til å være til stede for dem og barnebarna.

– Skal man holde seg «fresk» og ungdommelig, må man ha et godt forhold til andre mennesker. Om du skal gå rundt og ergre deg over alt og alle tror jeg man fort blir gammel og grinete, smiler hun.

Les også: Med hjertet i hesteskoblokka

 Ann Mari, Alf Jacob, Tom Are og Thor. Familien Salberg samlet til familefoto i forbindelse med Tom Ares konfirmasjon.

Glad i mennesker

Selv har hun alltid vært glad i mennesker og er en stor ressurs for sine omgivelser. Hun jobber som frivillig i ulike roller både på Aktivitetshuset og Frelsesarmeen. De fleste kjenner henne som tidligere leder av det som en gang var Kaffistova i Harstad. Mannen Thor etablerte Salbergs Kjøreskole som i dag eies og drives av sønnen Tom Are.

Hun smiler av alle årene som har gått.

 Gjestfriheten har alltid vært stor hos Ann Mari og Thor Salberg. Her i Skolegata har de arrangert mange selskaper, og unger har kommet og gått i leiligheten deres der i alle år.

– Vi er ikke sånne som skifter ut og pusser opp etter hvert som trendene skifter. Men når vi flyttet inn her i 1981 måtte vi totalrenovere hele leiligheten.

Det hadde da ikke vært gjort så mye innvendig siden blokka sto ferdig i 1956.

– Vi byttet ut kjøkkenet som var sånn med skrå skyvedørsskap. Senere har vi byttet frontene en gang til. Ikke skapene, de var jo fortsatt helt i orden.

For tre år siden var borettslaget ferdig totalrenovert på utsiden med ny maling, nye vinduer og nye balkonger. Hun er spesielt fornøyd med de nye stuevinduene. Hun sitter som regel foran dem når hun syr. Ann Mari har spesialisert seg på broderiene til Nordlandsbunaden, og syr en del på bestilling.

 Ann Mari har ofte sønnen Alf Jacob på besøk. Etter at han flyttet ut, har det gamle gutterommet hans blitt til en del av et utvidet kjøkken.

Begrenset plass

Når det handler om møbler er det begrenset med plass. Skal noe nytt inn, må noe gammelt ut. De har tidligere hatt vaskemaskin. Først på badet, senere på kjøkkenet.

– Så prioriterte vi heller oppvaskmaskin på kjøkkenet, så nå vasker jeg klær i vaskekjelleren. Der har vi flotte maskiner og tørkeskap.

I vaskekjelleren møter vi vaktmester Leif Morten Solvang. Ann Mari kan ikke få fullrost nok hva denne mannen betyr for borettslaget.

– Han gjør alt så enkelt for oss, han fjerner glass- og metallavfall. Han rydder snø om vinteren og skulle det oppstå problem er det bare å ringe han.

Les også: Barndommens paradis på Knausen

 Ann Mari ute på verandaen, som ble utvidet for noen år siden. Her har hun byens beste utsikt og fugleperspektiv på hele nabolaget.

Leif Morten flirer. Han er i ferd med å sparkle og pusse litt opp i vaskekjelleren.

– Ta nå ikke bilder her, gå nå dit hvor jeg er ferdig, kjefter han med glimt i øyet. Tonen mellom han og beboerne er lett fleipete. Han får folk rundt seg til å trives, og trives selv. Han har vært vaktmester i Skolegata helt siden 1996.

– Det er alltid noe å ta tak i. Det slites så fort på grunn av at det er mange folk her og stor trafikk.

Skjermet for været

Det neste Ann Mari viser er balkongen.

– Vi har det så fint her. Jeg må si at jeg trives godt både vinter og sommer. Nå når mørket kom har jeg alltid lys på bordet ute på verandaen fordi det er så koselig.

Hun trenger ikke være redd for at det skal blåse bort.

– Overhodet ikke. Harstad ligger så skjermet for vær og vind. Da vi ble kjent pleide jeg å terge Thor med at «Harstad har ingen ting. Her er jo ikke engang uvær!», ler hun.

Den opprinnelige tromsøværingen føler behov for å dokumentere morsomheten ordentlig.

– Det er faktisk slik at når hurtigbåten innstilles på grunn av dårlig vær i hurtigbåtleia, er det fortsatt blikkstille inne i havna i Harstad. Og selv om vi ligger så høyt, merker vi ikke noe til vær og vind.

Les også: Generasjonsboligen i Stærveien på Håpet

 Punkthuset er med sine 10 etasjer et signalbygg i Harstad.

Selvfølge med borettslag

Ann Mari hadde med seg borettslagstradisjonen fra Tromsø hvor hun er vokst opp. Her hadde foreldrene BONORD-leilighet så lenge de levde.

– Jeg og Thor bodde helt først i en HABO-leilighet i Samasjøen mens Tom Are var liten. Så flyttet vi i en treroms i Punkthusets andre etasje i 1971, forklarer hun og peker ned på den fra balkongen.

«Jeg husker da vi bar møblene opp alle de fire etasjene at jeg sa til meg selv at det skulle gå en stund før vi flyttet igjen.»

Ann Mari

Da Alf Jacob ble født i 1978, ble leiligheten i Punkthuset rett og slett for liten.

– Jeg husker da vi bar møblene opp alle de fire etasjene at jeg sa til meg selv at det skulle gå en stund før vi flyttet igjen. Det har det jo absolutt gjort. Men vi planla aldri å bli gamle her, humrer hun.

– Nå flytter vi i alle fall ikke. Det måtte kun bli hvis en av oss av helsemessige årsaker ikke klarer trappene lenger.

Annonse

 

Ulykken

– Ja, jeg husker da jeg ikke klarte trappene, forteller Alf Jacob. Mannen som i dag er profesjonell livredder, etter å ha gjort karriere som brannmann, har vært en hårsbredd fra å miste livet. I en 80-sone ute ved Røberg ved Evenskjer, ble han som femåring påkjørt av en bil i høy fart, da han forsiktig sammen med en venninne skulle krysse veien.

Foreldrene tror sjåføren trodde han skulle rekke å komme forbi før ungene krysset veien. De gikk et lite stykke bak ungene og så bilen akselerere. Samtidig gikk ungene ut i veien.

Alf Jacobs venninne, som var litt eldre, klarte å hoppe unna. Men bilen traff femåringen med stor kraft. Ann Mari husker hvordan hun så den vesle kroppen hans bli kastet til værs, og hvordan han spant rundt tre, kanskje fire, ganger før han landet med et smell.

– Det kunne gått riktig, riktig ille, erkjenner Ann Mari.

«Jeg var den eneste i barnehagen som hadde krykker. Men akkurat det der med fjerde etasje uten heis, ble jo en utfordring.»

Alf Jacob

Isteden ble det en familiehistorie med lykkelig slutt. Inne på sykehuset fikk de konstatert at det eneste som var skadet var foten. Den hadde til gjengjeld fått så hard medfart at Alf Jacob ble gipset fra hofta og helt ned til tærne.

– Jeg husker det egentlig som ganske kult.

– Jeg var den eneste i barnehagen som hadde krykker. Men akkurat det der med fjerde etasje uten heis, ble jo en utfordring. Jeg husker at de bar meg opp på en planke.

– Det var noe Thor laget til for å få til å bære han lettere med den gipsen på foten. Det var vel ei hylle eller noe du satt på, mener mor.

– Det var i alle fall stilig at jeg fikk sitte der og slapp å gå selv, smiler sønnen. Han flirer av påstanden om at det var det å bli båret i trapper som inspirerte han til å bli brannmann.

Åpen dør

Alf Jacob husker oppveksten i borettslaget som fin, selv om det var ekstremt få unger som bodde i Skolegata borettslag på den tiden.

– Det var likevel unger nok i husene rundt her, og døra vår var alltid åpen. Vi var mye her hjemme hos oss, sier Alf Jacob, som har kontakt med mange av vennene fra den gang fortsatt.

– Det var nok ikke like populært når vi rett som det var stormet opp eller ned trappene. Da kom det ofte ut en nabo eller to for å hysje på oss. Men det er jo litt av sjarmen med å bo i blokk.

Du må tåle å høre og se andre folk, smiler han.

 Skolegata Borettslag vises godt i bybildet i Harstad med sine høye blokker i spreke farger.

Akkurat der er Ann Mari svært våken. Med årene er hun blitt mer og mer opptatt av å følge med på hvordan de andre i blokka har det, spesielt på de naboene som begynner å bli godt voksne.

– Jeg synes det er ille om folk skal bli liggende alene og kanskje trenge hjelp.

Hun har ergret seg mye over at det ble satt opp bom inn til bakgården slik at det ikke var mulig for taxier å kjøre helt inn til bygget når de skulle hente beboere fra blokka.

– Jeg har sett folk streve fryktelig på isen og til og med ramle over ende på grunn av at det ble så langt å gå til bilen når det var glatt. Heldigvis er det i dag en ordning om at bommen får stå åpen på dagtid. I tillegg er taxisjåførene veldig hjelpsomme, og tilbyr støtte og hjelp, skryter hun.

Bygger når de har tid

Med det enkle og lettvinte livet sentralt i byen, får paret virkelig utløp for sin skapertrang ute på bygda. De har ei lita hytte som nå er ferdig renovert og som skal selges.

Før det bygget de faktisk et stort hus på Røberg, Thors hjemplass. Nå har de tatt av ei romslig hyttetomt og solgt resten av eiendommen. Neste år starter byggingen av en ny fritidsbolig på denne tomta, som med tiden også kan bli bolig om de skulle trenge det.

– Vi kjøper material når vi har råd, og bygger når vi har tid – utenom søndager. Hytta skal i alle fall tilrettelegges for alle eventualiteter. Vi skal om så kunne komme inn med rullestol.

Ann Mari gleder seg til å starte med noe helt nytt, helt fra bunnen av. Alder er i alle fall ingen hindring for ekteparet Salberg.

FAKTA

Skolegatens Borettslag

Skolegatens borettslag ble stiftet i 1954 og består av til sammen 101 leiligheter inkludert ni hybler, tre lavblokker med fire etasjer, en på tre etasjer og selve Punkthuset med hele 10 etasjer.

Et punkthus er en betegnelse på et frittliggende hus med høyde på mer enn åtte etasjer og liten grunnflate.

Borettslaget er veldrevet og relativt nyrenovert, og har egen vaktmester.

 

Del denne saken: