Annonse

Idé og inspirasjon

Hele historien om krigsminnet i Kroken

To damer børster omsorgsfullt vekk snø fra krigsminnet i Kroken. Den ene av dem mistet faren sin i Arnøytragedien, som stedet minnes. Den andre var sentral i arbeidet med å få krigsminnet satt opp.

Tekst: Oddny J. Johnsen

 Inger Rønne og Lilla Dons Lindrupsen børster vekk snø fra krigsminnet i Kroken.

Del denne saken:

Dette har hendt: Sist høst (15. oktober) publiserer NRK Troms en artikkel om at en minnelund i Kroken er saget ned. I forbindelse med anleggsarbeider i borettslaget hvor krigsminnet for Arnøytragedien er plassert, er åtte popler fjernet. Mange reagerer med bestyrtelse, ikke minst styret i Krokelva borettslag. De er ansvarlig for oppgraderingen i borettslaget, har vedlikeholdt krigsminnet siden avdukingen i 1990, men har ingen informasjon om at poplene hadde tilknytning til krigsminnet.

Styreleder Bjørnar Høgtun velger likevel å beklage til NRK, overfor de som er blitt såret. Det resulterer i at han mottar alvorlig netthets og trusler. Først etter dette får styrelederen tak i dokumentasjon rundt arbeidet med krigsminnet. Alt takket være arkivmateriale som Louise Dons Lindrupsen har tatt vare på. Hun var en av de tre mest sentrale i komiteen som jobbet for å etablere krigsminnet i 1990. Hun har også tatt vare på alle møteprotokollene fra arbeidet.

Annonse

Aldri med noen trær

– Det ble aldri plantet noen trær i forbindelse med krigsminnet. Den første gangen jeg hørte om disse poplene, var etter at de var sagd ned, sier Louise Dons Lindrupsen, eller Lilla – som alle kjenner henne som.

De møtes i borettslagets eget forsamlingshus: styreleder Bjørnar Høgtun, Lilla Dons Lindrupsen, Rune Wara fra BONORD og Inger Rønne.

Inger er datter av Øyvind Larsen, en av de åtte som ble henrettet i Kroken i grålysningen lørdag den 23. oktober 1943. Heller ikke Inger kjenner hele historien om krigsminnet, men da hun blir kontaktet av NRK som forteller henne at krigsminnet er rasert, blir hun naturlig nok opprørt og uttaler seg deretter.

Etterpå har mange vært involvert for å komme til bunns både i hva som har skjedd, og hva det er grunnlag for å være lei seg for. Ikke minst vil Inger, i likhet med de andre, nå at hele historien kommer fram.

– Initiativet til krigsminnet kom fra Børre Aamodt som var prest i Kroken menighet, og som hadde gjort et stort arbeid med å kartlegge og formidle historien rundt tragedien som utspant seg i skogen her, forteller Lilla.

 De to damene, Inger Rønne og Lilla Dons Lindrupsen, mistet begge sine fedre som følge av krigshandlingene i Norge i 1940-45. Begge er opptatt av at grusomhetene ikke må glemmes, og at vi må lære av dem for all ettertid. – En krig har ingen vinnere, bare tapere, understreker Lilla.

Et viktig krigsminne

Lilla har i nesten hele sin karriere vært lærer ved Krokelvdalen skole, og da presten kontaktet skolen for å få hjelp til å realisere krigsminnet, var hun en av de som meldte seg frivillig. Først og fremst med begrunnelsen om at elevene i Kroken for alltid må ha mulighet til å lære om denne tragiske delen av krigshistorien, som utspant seg så å si på skoletrappa. Lilla har også et personlig motiv for å minnes lidelsene under 2. verdenskrig. I likhet med Inger mistet hun pappaen sin som følge av krigen. Han var aktiv motstandsmann på Sørlandet hvor Lillas familie bodde under krigen. Lilla var bare fire år da hun ble vitne til at pappaen brutalt ble arrestert av tyskerne hjemme på familiens kjøkken, vinteren 1944. Faren opphold på fangeleiren Grini, ga han alvorlige skader. Skader han døde av bare halvannet år etter frigjøringen. 

På hvert sitt vis er altså de to damene preget av dramatiske minner fra krigen, og begge har fått vokse opp uten far.

 

Steiner fra hjemplassene

I møteprotokollene som Lilla har tatt vare på går det fram at krigsminnet i Kroken i sin tid kostet 50.000 kroner. Det er satt sammen av åtte små og en stor stein som er forankret i bakken med jern og betong.

– Den store steinen er hentet i Oldervik. Vi dro ut dit vi tre i arbeidsgruppa for krigsminnet, og det var Børre prest som fant denne steinen, forteller Lilla. De øvrige åtte steinene er hentet på hjemplassen til de åtte ofrene.

– Pappa sin stein er hentet på Kaldslett. Det var der han var fra opprinnelig. Jeg og broren min valgte den ut sammen, forteller Inger. Hun er yngst i søskenflokken på tre som ble farløse den fatale oktoberdagen.

For de som ikke kjenner hendelsene bak Arnøytragedien anbefaler Inger en bok som hun har i nevene. Harald G. Sunde i Kirkenes har samlet historien om partisanene i nord. Her har han fotografert gjemmestedene som partisanene opererte ut fra, hvor de sendte viktig informasjon til russerne om tysk skipstrafikk og troppeforflytning på kysten av Nord-Troms og Finnmark. Her er også historien fra Rotvåg på Arnøya. Inger kan fortelle at hun hele livet har drømt om å få besøke Rotvåg-hula, og at hun sist sommer endelig fikk den drømmen oppfylt, takket være et barnebarn og med en kjentmann fra Arnøya som guide.

 I forsamlingslokalet til Krokelva borettslag går Lilla Dons Lindrupsen, Inger Rønne, styreleder Bjørnar Høgtun og BONORDs prosjektleder Rune Wara gjennom dokumentasjonen fra da krigsminnet i Kroken ble etablert.

Falt i kamp

På Arnøya samarbeidet en russer og en tromsømann om å sende etterretningsinformasjon til Russland. Obervasjonsposten ble avslørt av tyskerne 28. august 1943. Denne dagen falt følgende tre i Rotvåghula på Arnøya: Jørghild Louise Jørgensen fra Rotvåg, Ingolf Andreas Meyer Aspås fra Tromsø og Vladimir Tsjisjevskij fra Sovjetunionen.

I kamphandlingene klare de tre å påføre tyskerne store tap. Hevnaksjonen som tyskerne gjennomførte i dagene etterpå førte til at i alt 24 mennesker ble arrestert og satt i arrest i fangeleiren på Krøkebærsletta i Tromsdalen. Mange ble pågrepet kun fordi de var i familie med ofrene, eller het Jørgensen til etternavn.

Inger Rønnes far var handelsmann og støttet motstandsfolket på Arnøya under krigen med matvarer. Butikken het det samme som han selv, og navnet var trykket på papirposene som varene ble fraktet ut med. Noen av posene med navn på lå i Rotvåg-hula. Slik gikk det til at også handelsmannen ble arrestert. Til slutt ble åtte av de arresterte dømt til døden av tyskerne, og ført ut til Kroken hvor de ble skutt ved daggry 23. oktober, og lagt i en massegrav. Da ofrene ble flyttet til Tromsdalen kirkegård etter krigens slutt, så man at flere av dem fortsatt hadde vært i livet da de ble begravet.

– Børre prest var veldig opptatt av at krigsminnet i Kroken ikke skulle overskygge det offisielle krigsminnestedet i Tromsdalen, men at det var viktig at også bydelen Kroken fikk markere historien på denne måten, forklarer Rune Wara som har gått gjennom dokumentasjonen fra Lilla i detalj. I referatene ligger det blant annet flere ulike forslag til utforming av krigsminnet.

 Avisutklipp fra avdukingen som ble foretatt av Ingers bror Asbjørn Øyvind Larsen, og flere referater fra møtene i komiteen.

Tromsøs største begravelse

Inger husker godt da hun deltok i farens begravelse 9. juli 1945. Omtrent hele Tromsøs befolkning på den tiden møtte opp, om lag 6000 mennesker fulgte de åtte ofrene til sitt siste hvilested. Fortsatt står dette som et av de største gravfølgene i norsk historie.

Angående trær så er det ifølge historiske kilder klart at det like etter krigen ble plantet åtte grantrær eksakt på det stedet hvor henrettelsene skjedde, hvilket er litt sørøst for selve krigsminnet. Ingen av disse grantrærne klarte seg.

– Popler har et kraftig rotsystem. Vaktmesteren i Krokelva borettslag har hvert år måttet fjerne rotskudd og røtter fra poplene rundt krigsminnet. Nå hadde røttene fra disse trærne begynt å grave seg inn under minnesteinene. Krokelva borettslag har i forbindelse med den utvendige oppgraderingen som pågår i borettslaget, planlagt en oppgradering også for minnestedet. Blant annet med tanke på 17. mai-toget som alltid stopper her. Vi har planlagt en liten utfylling av veien slik at det går an å samles foran minnestedet, og ønsker å trekke strøm hit med tanke på bruk av mikrofon, høyttalere og eventuell belysning. Det er så dypt urettferdig at dette borettslaget blir hengt ut for å ha ødelagt minnestedet, når de tvert imot hele tiden har lagt og fortsatt vil legge mye ressurser i å ta ordentlig vare på det, forklarer Rune Wara, som er BONORDs prosjektleder for oppgraderingen som pågår i borettslaget.

Han klarer ikke skjule hvor irritert han er over NRK, som har valgt å ikke beriktige den opprinnelige reportasjen. Wara presiserer også at det ikke er vernevedtak på området.

– Nå ser det ut som vi gjør oppgraderingen på grunn av NRK-reportasjen for å reparere på at poplene ble saget ned, men det er altså fullstendig feil. Dette har vært med oss helt siden forprosjektet ble laget for arbeidene som startet høsten 2018.

Oppgraderingen vil ikke være ferdig før i 2021. Da skal også krigsminnet og området like ved være fornyet. Mens byggeperioden i borettslaget pågår, vil stedet bli gjerdet inn for å beskytte det.

 I dokumentasjonen finnes gamle menighetsblad og ikke minst forslag til utforming av minnestedet.

Viktig for hele Kroken

De aller fleste som bor i Kroken har et forhold til krigsminnet, og mange passerer det daglig. Mange har lest seg opp på historien bak, og kan fortelle den til besøkende.

– Dette er et viktig sted for alle som bor i Kroken. Derfor voldte det bestyrtelse da så mange trodde at krigsminnet var ødelagt, forklarer Bjørnar Høgtun.

– Vi har ikke kommet til bunns i hvem som plantet poplene, når og hvorfor. Men det ble plantet en del popler i Kroken utover 90-tallet. Det er mulig disse ble ment å stå i sammenheng med krigsminnet av de som plantet trærne, men de hadde altså ingenting med krigsminnet å gjøre slik det opprinnelig ble etablert, understreker Rune.

De to sterke damene, preget av hver sin krigshistorie, er for alltid forent gjennom krigsminnet i Kroken. De er takknemlige for at det finnes, slik at fremtidens generasjoner kan få lære om krigens brutalitet.

– En krig har ingen vinnere, bare tapere. Jeg får stadig høre at vi «vant» krigen. Det går ikke an å vinne en krig. Vi bærer fortsatt på sårene, 75 år etter disse hendelsene, poengterer Lilla stille.

 De åtte fra Arnøytragedien begraves ved Tromsdalen gravlund 9. juli 1945. Nesten samtlige innbyggere i Tromsø den gang, deltok i gravfølget. I bakgrunnen skimtes vakttårnet og fangeleiren som var etablert på Krøkebærsletta, omtrent der Tromstun skole ligger i dag. FOTO: UKJENT FOTOGRAF/PERSPEKTIVET MUSEUM

Det siste farvel

Minner har brent seg fast og fremstår fortsatt like sterke. Inger forteller:

– Fire dager før henrettelsen fikk de åtte forkynt dødsdommen. Pappa rakk da å skrive et brev til familien som han fikk smuglet ut av fangeleiren.

Ingers mamma fikk brevet etter at ektemannen var død. Øyvind Larsens etterkommere har nå alle en kopi av brevet, hvor en sønderknust mann tar farvel med hver og en av sine kjære.

– Dette brevet skal ikke bli offentliggjort, men det er veldig sterk lesing, sier Inger, og må svelge litt.

Den nå 79 år gamle damen var bare fire og et halvt år da alt dette skjedde, men husker siste gangen hun så pappaen sin som om det var i går.

– Vi bodde jo og hadde butikk ved fergekaia i Tromsdalen, så da fangene skulle inn til byen for rettergang ble de ført forbi huset vårt. Jeg var veldig pappajente og jeg kjente han selvsagt igjen med en gang da følget kom forbi.

Fireåringen begynte å løpe på siden av bevæpnede tyskerne som marsjerte forbi med fangene, mens hun ivrig ropte «Pappa, pappa, pappa!»

– Han lot som han ikke så meg, var sikkert redd for hva som kunne skje med meg om han viste følelser overfor meg. Jeg husker jeg ble helt perpleks over at han ikke svarte og ikke så på meg engang, så jeg stoppet. Tenkte litt. Før jeg til slutt ropte av full hals: «Øyvind Larsen!!». Han skvatt til, snudde seg, så rett på meg, og så sa han: «Gå no bare heim til ho mor!».

Det er fortsatt sterkt for Inger å fortelle denne historien om den kjære pappaen sin.

– Jeg var den siste i familien som så han i livet.

Dette ble deres siste farvel.

Krigsminnet i Kroken hedrer disse åtte:

Øyvind Larsen, Tromsdalen

Otto Rotvåg, Rotvåg

Johan Rotvåg, Rotvåg

Helmer Albrigtsen, Nord-Rekvik

Edelsten Johansen, Nord-Rekvik

Johan Hammer, Årviksand

Håkon Jørgensen, Årviksand

Ottar Jørgensen, Årviksand

Del denne saken:

sex videos
redhead stepteen throated and fed with cum. https://www.xxnx.sex
website blonde teen in pov casting.