Ofte hører vi om noen faste indikatorer som skal gi oss en pekepinn om hvordan norsk økonomi beveger seg. Rentenivået, arbeidsledigheten og temperaturen i boligmarkedet er blant de faktorene som ofte trekkes frem, og som mange hviler seg på når man skal gjøre seg opp en formening om hvordan konjunkturene kommer til å bevege seg – enten vi snakker om regioner eller landet som helhet. For boligmarkedet er det ofte den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen og omsetningshastigheten som bestemmer om markedet er «varmt» eller «kaldt».

Vi bør være forsiktig med å legge for stor vekt på disse indikatorene. De samlede tallene kan gjerne være treffsikre, og profesjonelle aktører eller investorer har helt sikkert nytte av dem, men de færreste av oss lever livet vårt i et makrobilde. Vi lever i vårt eget bilde, og i vår egen hverdag. Det er behovet vårt, ikke «temperaturen», som avgjør når vi kjøper bolig. Du kjøper bolig fordi du etablerer deg, eller fordi du etablerer deg på nytt. Du kjøper en ny bolig fordi du har behov for noe som er litt større – eller litt mindre – enn det du allerede har.

De som kjøper en bolig de selv skal bo i, er naturligvis opptatt av prisen på den boligen de er interessert i. «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris» er derimot en størrelse knapt noen er interessert i. En sjelden gang blir dette begrepet benyttet i forbindelse med kjøp og salg, og da gjerne som en del av en argumentasjon på hvorfor man ikke er villig til å betale prisforlangende.

Vi som hver eneste dag jobber med kjøp og salg av boliger, er mer opptatt av at bolig-markedet er velfungerende – at det omsettes boliger: De som selger bolig skal få en pris markedet er villig å betale, og de som kjøper skal få kjøpt til en pris de er i stand til å betjene. Vi som omsetter mange borettslagsleiligheter, opplever sjelden svingninger av dramatisk art, og i hver dagen er det viktigste for oss at det finnes mange nok boliger ute for salg – slik at bolig kjøperne har noe å velge i. I dag befinner vi oss i en slik gunstig situasjon, i alle de byene vi opererer i (Tromsø, Harstad og Hammerfest).

Boligmarkedet som barometer, blir derfor lett å sammenlikne med de barometrene som i sin tid hang på veggen i finstua hjemme hos folk: Instrumentet målte atmosfærisk lufttrykk, og siden lufttrykket ofte har sammenheng med værtype, ble det brukt til å vi varsle hvilket vær vi kunne vente oss. I dag er det sjelden man finner barometre hjemme hos folk. De fleste nøyer seg med å sjekke værmeldinga. Og de som er nysgjerrig på tilstanden i boligmarkedet, får de aller fleste spørsmålene sine besvart ved å sjekke hvor mange boliger som ligger ute for salg.