Annonse

Idé og inspirasjon

En vidunderlig, liten verden på Håpet

I snart 20 år har Odd-Arne Berntsen (75) og Bjørg Grønmo (74) bodd i den samme toppleiligheten på Håpet. De stortrives av flere grunner. Ikke minst fordi Håpet er som en verden i miniatyr.

Tekst: BONORD

Del denne saken:

 2003: Odd-Arne og Bjørg relativt kort tid etter at de flyttet inn i leiligheten på Håpet – og klare for å ta imot gjester. 2019: Odd-Arne og Bjørg i dag – fortsatt klare for å skape møteplasser for å bringe mennesker sammen, om så i egen leilighet.

Det har sine sider å bo i fjerde etasje i ei blokk uten heis – særlig når et piano er en del av det flyttelasset som skal inn. Fire voksne menn og atskillige pauser underveis ble nødvendig for å fikse den tunge utfordringen.

– Jeg ser fordeler i det aller meste. Å bo i øverste etasje gir en fantastisk utsikt! Vi ser havet – Sandnessundet – noe som nesten er det flotteste av alt, og med veranda mot vest har vi fantastiske solforhold. I en hel måned går sola klar av høyblokka fra der vi sitter på verandaen vår, erklærer Odd-Arne, som også stort sett er positiv til trappene.

«Å bo i øverste etasje gir en fantastisk utsikt! Vi ser havet – Sandnessundet – noe som nesten er det flotteste av alt»

Odd-Arne Berntsen

– Disse trappene bidrar til at jeg holder meg i form. Det er god trening å gå i trapper, mener han.

– Men det kommer jo en dag der vi ikke er i stand til å gå trapper for egen hjelp, og da vi må be om å få installert trappeheis, skyter Bjørg inn.

Les også: Den trygge trivselen på Lunheim

 

Odd Arne Berntsen

 Odd-Arne forteller om et godt nabolag - der folk stiller opp for hverandre.

Viktige møteplasser

– Ja, det er sant. Og det er også sant at boligblokker uten heis først og fremst er et problem for de aller eldste beboerne. Vi har en del eldre i nabolaget vårt nå. Det går i bølger, dette, og disse bølgene er naturlige. For en tid siden fjernet vi alle lekeapparatene på lekeplassen. Dette var gamle og utrygge apparater, og det var ingen barn som bodde her og brukte dem. Men nå er bildet i ferd med å endre seg. Flere unge er på vei, og det er derfor tid for å skaffe nye lekeapparater, sier han.

Dette er «verden i miniatyr». Eldre og pensjonister. Barn og barnefamilier. Funksjonshemmede. Innvandrere. Nykommere. Veteraner. En leilighet eid av universitetet, der det er stor gjennomtrekk av gjesteforelesere. En leilighet eid av fylket. En leilighet eid av kommunen.

Les også: Familie på fem generasjoner i samme borettslag

Internasjonale Håpet.

 Et eksempel på når leiligheten på Håpet blir en verden i miniatyr, med søstrene Leyla (t.v.) og Sima Noori fra Afghanistan på besøk.

– Dette fascinerer meg veldig, og jeg er selv veldig opptatt av å kunne skape gode møteplasser der mange ulike mennesker kan treffes, sier Odd-Arne, som er styreleder i borettslaget Olsgård 3.

– Veldig mange av de innvandrerne som flytter hit, klarer helt fint på egen hånd å knytte kontakt med andre i nabolaget, men noen trenger litt hjelp. Det trenger ikke å være så mye, men vi har en tradisjon i tilknytning til generalforsamlingen vår. Når det formelle møtet er over, spiser vi sammen på La Speranza, den italienske restauranten i nabolaget vårt som betyr veldig mye for oss. Der håndhilser vi alle sammen med dem som er nye, for å legge litt bedre til rette for å kunne knytte kontakt og kjennskap, forteller han.

«Jeg er ufattelig heldig som får møte så mange fantastiske mennesker»

Odd-Arne Berntsen

Det er ikke bare rollen som styreleder i borettslaget som trigger interessen hans for å skape møteplasser. Store deler av fritiden bruker han i Foreningen Norden, en organisasjon som jobber for å styrke folkelig nordisk samarbeid. Arbeidet her har gitt kontakt med en rekke andre foreninger, som den russiske foreningen, den polske foreningen, den arabiske og den afghanske – og langt på vei er leiligheten til Odd-Arne og Bjørg blitt en møteplass, slik han ønsker å skape mange av.

Les også: Trofast stabeis på Varden

Dugnad på Håpet.

 Dugnad i Borettslaget Olsgård 3. – Vi har egentlig gode oppmøter på dugnadene våre, der folk i alle aldre deltar, forteller Odd-Arne.

Fantastiske mennesker!

– Her er et bilde fra da vi hadde søstrene Sima (35) og Leyla (17) Noori på besøk. De kommer fra Afghanistan, der Sima satt som medlem i parlamentet frem til hun måtte flykte. Hun utdannet seg til advokat i Iran, noe som naturligvis var kontroversielt, men i dag jobber hun som assistent i Omsorgstjenesten Sørøya. Hun har ei fantastisk historie, og lillesøstera er ikke mindre fascinerende. Hun er elev på Kongsbakken videregående skole og er engasjert i samfunnsspørsmål. Hun har meldt seg inn i AUF, snakker norsk med tromsødialekt, og hjelper søstera hvis hun skulle stå fast i enkelte ord…

Han avbryter seg selv og smiler litt.

– Jeg er ufattelig heldig som får møte så mange fantastiske mennesker, mener han.

– Dere lever veldig tett på hverandre når dere bor i et borettslag som dette?

– Jeg synes egentlig ikke det! Husk at Håpet som bydel snart er 50 år. Den gangen alt dette var nytt, fremsto det sikkert som veldig tettbygd, men i dag er det mange områder som er bygget langt tettere enn hva vi har det her, påpeker han.

Odd Arne Berntsen, utsikt fra Håpet.

 Utvidelsene av verandaene er noe av det Odd-Arne setter mest pris på ved oppgraderingene som ble gjort på Håpet i løpet av 1990-tallet. – Det gir leilighetene et ekstra rom, som vi selv bruker ofte. Det er som en gave!

Likevel kan han glede seg over alle de fordelene det gir, å kunne bo i et område som er så folkerikt at det gir mening å opprettholde viktige servicetilbud her, som en god nærbutikk.

– Avstanden til handelsparken på Langnes er ikke lenger unna enn en flott spasertur, og bussforbindelsen her er nesten det beste av alt, for bussene går så ofte at det veldig sjelden har noen hensikt å bruke bilen. Vi er ikke spesielt godt fornøyd med plasseringene av busstoppene, særlig med tanke på de eldste pensjonistene, men frekvensen på bussavgangene er det absolutt ingenting å si på, mener han.

Annonse

Nøkternt og visjonært

I dag er Odd-Arne og Bjørg i en alder der muligheter for å installere heiser og plasseringene av busstoppene er viktigere enn montering av lekeapparater. Fireromsleiligheten på drøye 80 kvadratmeter gir de to mer enn nok boltreplass. Fra tidligere forhold har Bjørg to sønner, akkurat som Odd-Arne har to døtre – og til sammen har de sju barnebarn – men lyden av barnelek har ikke preget leiligheten deres på daglig basis.

– For oss er dette en leilighet i perfekt størrelse. Den er romslig, men jeg er glad for at vi ikke har enda mer plass enn vi har. Da hadde vi bare samlet på masse rot. Nå må vi av og til foreta en opprydding, og det bidrar til at vi kanskje er litt disiplinert, mener Bjørg.

 Bjørg og Odd-Arne trives i et bomiljø som er allsidig.

«Jeg er glad for at vi ikke har enda mer plass enn vi har. Da hadde vi bare samlet på masse rot»

Bjørg Grønmo

– Hva er det tydeligste særtrekket ved dette borettslaget?

– Det er et ganske lite borettslag, og driften har alltid vært nøktern. Husleia har vært holdt ganske lav, og det har man klart ved at man hele tiden har klart å være i forkant med viktig vedlikehold, mener Odd-Arne.

– Er det noe dere savner her?

– Ja, vi har diskutert at vi ikke har noe garasjeanlegg. Det fantes en gang planer for dette: Vi skulle få på plass både garasje, personheiser og verandaer på begge sidene av blokkene – og alt dette skulle finansieres ved å bygge nye boliger på et friareal borettslaget råder over. Det ble aldri noe av disse planene. «Byggekrakket» bidro til dette. Men idéen ligger jo der! Og jeg synes det er spennende å kunne bidra til å realisere visjoner – enten de er for dette borettslaget, eller de handler om å utvikle hele Håpet som bydel, mener han.

Les også: Utsikt til paradis i Kroken

FAKTA

■■■ Borettslaget: Olsgård 3

■■■ 36 leiligheter fordelt på tre blokker i Winston Churchills vi på Håpet.

■■■ Bygget i 1970.

Olsgård III boretsslag

 Borettslaget Olsgård 3 ligger rett ved høyblokka på Håpet, og dermed nærbutikken. Avstanden til Langnes handelspark er bare en kort spasertur unna, og Winston Churchills vei er trasé for bussene, som gjør at også Tromsø sentrum er temmelig nær.

Del denne saken: