Annonse

Idé og inspirasjon

Danser med drømmen

Victoria Sundt Garder (14) synes det aller beste med det å danse, er å kunne fortelle historier gjennom bevegelse. Hun danser med drømmen om å kanskje en dag kunne ha dette som yrke.

Tekst: Oddny J. Johnsen

Victoria Sundt Gaarder.

 Victoria Sundt Garder har dans som sin store hobby, og håper hun kan fortsette med dans som utdanning når hun blir eldre.

Del denne saken:

Hammerfest har et betydelig dansemiljø, og etter hvert lange tradisjoner for å formidle denne kunstformen. Byen har helt siden 1980 har hatt sitt eget profesjonelle danseteater, Stellaris DansTeater, og kan stolt trekke fram sin egen nestor innen dans, Solveig Leinan-Hermo. Hun har gjennom en 44 år lang dansekarriere, bidratt til at byen har utviklet et unikt dansemiljø. Et miljø Hammerfest kulturskole i aller høyeste grad forsøker å følge opp, med ikke mindre enn 130 aktive dansere i alle aldre. Alle disse søker til kulturskolen hver uke for å leke, lære og oppleve. Ikke bare dans, men en rekke kulturuttrykk. Og det beste av alt: I myriaden av begeistring som løper rundt i sokkelesten på Arktisk kultursenter, finnes det fortsatt plass til flere!

Viktig tilbud

– I dans har vi 160 plasser totalt. Ambisjonen vår er å legge et grunnlag som gjør at våre elever kan gå rett inn på hvilken som helst kulturskole i hele landet, forstå undervisningen og fortsette egen utvikling, sier dansepedagog Trine S. Fjellstad. Tilbudet det undervises i her i Hammerfest er barnedans, dansemiks, klassisk ballett, jazz­ballett, hiphop, samtidsdans, koreografi- og og scene­arbeid.

Trine er overbevist om at det å ha et ­kommunalt dansetilbud blir stadig viktigere i en hverdag hvor den oppvoksende slekt ikke stimuleres til like mye fysisk utelek og utfoldelser som foreldre- og besteforeldre­generasjonen.

– Kulturskolene kommer til å bli enda viktigere som ressurs i kommunene. Når det gjelder dans handler det mye om å lære seg å kjenne sin egen kropp, og bli trygg på bevegelsene. Samtidig er vi opptatt av å formidle at dans også er en kunstform. For dans er så mye mer enn det rent fysiske, hodet ditt lærer minst like mye. Det handler om den totale ­opplevelsen: Det få stå på en scene, å få noe til i samspill med andre, å få laget kostymer og kle seg ut, følge en koreografi, være publikum for andre, og ikke minst få forståelsen av hva som må til bak ­scenen: hvordan lyd og lys spiller inn for å gi ­publikum en komplett forestilling, forklarer pedagogen.

Hun legger ikke skjul på at Arktisk kultursenter har hevet danseopplevelsen flere hakk.

– Når du har et kulturhus som er så flott, blir alle rammene veldig profesjonelle. Vi har teknikere som hjelper oss på scenen, profesjonelle som ordner med lys og lys, forklarer Trine Fjellstad. Parentes bemerket kan det nevnes at huset har trukket til seg danseinstruktører som alle har enten høyskole eller universitetsutdannelse.

Annonse

 

Dansedrømmen

Å ha Arktisk kultursenter som base, er en selvfølge for Victoria. Da det sto ferdig for ti år siden, var hun fire år. Det var også da hun begynte å danse..

Nå deltar Victoria i kulturskolens gruppe for talentutvikling, hvilket blant annet betyr at hun får delta på workshops og la seg inspirere av internasjonale dansere med stor kredibilitet, som årlig gjester byen i forbindelse med Dansearena nord eller DanseFestival Barents.

– Direkte inspirasjon er viktig både for oss ­pedagoger og for elevene. Ingenting er som å få strekke seg etter noen som kan pushe deg til å få til vanskelige ting, ting du kanskje hadde gitt helt opp om du skulle lære de fra en video, forklarer Trine.

De yngste elevene starter på kulturskolen i treårsalderen. Fram til de er rundt åtte er dansingen mest lek. Men etter det kan de begynne å velge stilarter å spesialisere seg i.

Victoria danser for tiden samtidsdans, samtidsjazz, klassisk og hiphop. Hun trener dans tre ganger i uka, og følger flere profesjonelle dansere på sosiale medier for inspirasjon.

– Jeg danser hver eneste dag, og jeg tror jeg tenker på dans mer eller mindre hele tiden. Slik jeg ser det nå, håper jeg å kunne gå på danselinje når jeg skal på videregående. Det betyr at jeg må reise ganske langt bort når jeg er ferdig med ungdomsskolen. For eksempel til Tromsø eller Oslo, forteller Victoria. 

Hun vet hva som venter for å nå dit.– Du må trene veldig mye og ha lyst til å terpe på detaljer, og så må du tørre å si hva som er målet ditt og deretter jobbe hardt, proklamerer 14-­åringen. Så langt er det ingenting som skremmer.

Del denne saken: