Idé og inspirasjon

Barndommens paradis på Knausen

27 år har gått mellom disse to bildene av mamma Kristin og datter Kjersti. Begge beskriver de Knausen borettslag på 90-tallet som et lite paradis. Hele gata tok vare på hverandre.

Tekst: Oddny J. Johnsen

Del denne saken:

 1989: Mamma Kristin spiller for en engasjert datter som også har fått seg gitar og synger av full hals. 2017: Mor og datter gjenskaper bildet fra 1990 til ære for fotografen. Kjersti innrømmer at hun aldri ble noen gitarist. – Men jeg har spilt piano!

– Vi ungene gikk inn og ut av alle leiligheter akkurat som det passet oss, sier Kjersti Sjursen Lien. Hun har for lengst flyttet ut, men er nå på helgebesøk hjemme hos mamma Kristin Sjursen som fortsatt bor i den samme leiligheta på Knausen. Sammen mimrer de seg gjennom fotoalbumet fra den gang da.

«Jeg husker at det ikke betydde så mye om man hadde glemt nøkkelen eller om mamma og pappa ikke var hjemme. Det var alltid noen å være hos, og vi var alltid trygge»

Kjersti Lien

– Ja, det var av og til vanskelig å holde telling på hvor mange unger som skulle ha kveldsmat eller bades hjemme hos oss, flirer Kristin.

Les også: Med hjertet i hesteskoblokka

Flyttet inn i 1986

Kjersti kom til verden i desember 1986. Da var det bare en måned siden hennes foreldre hadde flyttet inn i fireroms-leiligheten på Knausen. Kristin husker ikke helt kjøpesummen, men hun mener de ga rundt 500.000 for leiligheten.

– I dag går de i alle fall for rundt det seksdobbelte av hva vi betalte den gang. Det er helt vilt!

Det ferske foreldreparet kom inn i en gate hvor det krydde av unger.

– Jeg husker at det ikke betydde så mye om man hadde glemt nøkkelen eller om mamma og pappa ikke var hjemme. Det var alltid noen å være hos, og vi var alltid trygge, mimrer Kjersti. Hun husker spesielt den morgenen hun hadde blitt storesøster og ble vekket om morgenen av en nabo som hadde kommet dit om natten da foreldrene måtte dra til sykehuset.

– Og det var jo bare fint, husker hun.

Kristin utdyper:

– Det spesielle i gata vår var nok at flere av mødrene som bodde her var dagmammaer, og derfor var det alltid noen i gata som var hjemme på dagtid. Dagmammaene er jo  dessverre helt forsvunnet nå i våre dager. Men disse aktive dagmammaene la nok grunnlaget for det flotte nabo fellesskapet vi opplevde.

Kristin forteller at dagmammaene pleide å ta med seg ut kurver med kaffe og nistemat, og så samlet alle seg på den store felles lekeplassen hvor det både var bord og benker i le for vinden og gode lekeapparater å boltre seg i.

Les også: Trofast tromsdaling vendte tilbake

 Gata har endra seg litt siden Kjersti ble fotografert på vei til sin første dag i barnehagen.

Kjersti på samme sted - som voksen.

 Kjersti på samme sted - som voksen.

Aktiv fritid

– Vi var ute hele tiden, mener Kjersti. Hoppet paradis og strikk og spiltae fotball om sommeren, mens de gikk på ski, bygde snøborg og akte om vinteren.

– Og så gjorde vi rampestreker, spesielt det å ringe på og stikke av, flirer hun.

 Her er Kjersti nummer to fra venstre i gjengen som var sammen konstant og ute konstant.

En gang tok de rampestreken enda litt videre og Kjersti husker hele episoden.

– Jeg kan vel ha vært en fire-fem år og var minst i gjengen, så jeg ble plukka ut til å gjemme meg i ei svær pappeske som ble plassert på ei trapp. Så ble det ringt på, og jeg lå muse stille igjen i eska mens de andre stakk av. Etter en stund kommer beboerne ut, et eldre ektepar. Jeg hører noen som sier «Å, e varan kommen allerede!» hvorpå de begynner å bære eska og meg inn i leiligheta. Da fikk jeg fullstendig panikk, spratt opp og rømte så fort jeg kunne. «Å hjelp! En unge» husker jeg dama sa, humrer Kjersti.

 Petter Dahl leder an i den lokale øvelsen til 17. mai.

«Disse aktive dagmammaene la nok grunnlaget for det flotte nabo fellesskapet vi opplevde.»

Kjersti Lien

Hun husker også at hennes kjære mor tok henne under armen og bar henne sprellende til en nabo som hadde påpekt at han var litt lei av all den ringingen på døra.

– Jeg måtte si unnskyld direkte til han. Det var kjempeflaut, men virkningsfullt, smiler hun.

Les også: Hjerterom med utsikt over hele Harstad

Dugnadsglede

Kjersti kan også fortelle at hun elsket dugnader – og at det virket som om det var en høytid for alle ungene.

– Alle var ute i lag, både voksne og unger og det var så artig. Og så var det alltid vafler!

Igjen kan Kristin bekrefte Kjerstis opplevelse.

«Vi hadde rett og slett et veldig godt og stabilt miljø i gata vår. Folk flytta ikke og alle kjente alle.»

Kristin Sjursen

– Ja, ungene jublet hver gang det var dugnad. Og vi hadde jo en del slike, og det var vanlig at alle deltok. Vi hadde rett og slett et veldig godt og stabilt miljø i gata vår. Folk flytta ikke og alle kjente alle. Fortsatt er vi vel minst fem-seks på 14 husnummer som har blitt igjen nå når ungene er ute av redet. Vi har også folk i borettslaget som har bodd her helt siden det var nytt.

Les også: Generasjonsboligen i Stærveien på Håpet

Skolekamp

Kristin forteller at de ved siden av å passe hverandres unger hele tiden hadde felles St.Hans-feiring, at de tente stjerne-skudd sammen nyttårsaften, at de arrangerte felles skirenn i påska.

– Det var mange felles aktiviteter med ungene, men etter at ungene hadde lagt seg hadde vi også fester bare for de voksne. Slik ble vi en veldig god gjeng. Ungene arva klær og utstyr fra hverandre på kryss og tvers. Kanskje var det mange borettslag som hadde det slik på den tiden, men vi opplevde det i alle fall som spesielt fint å ha det sånn.

Kanskje skyldtes samholdet også at de laget en felles foreldreaksjon for å få kommunen til å bygge skole i nærheten.

– Ungene fra Stakkevollan gikk den gangen på skole på Borgtun, og den var full. Så vi startet en aksjon da og samlet underskrifter, var i møter med ordføreren og så videre.

Og skolen kom, akkurat tidsnok til at Kjersti skulle begynne i første klasse.

 Mor og datter ønsker velkommen til det som er "hjemme", selv om Kjersti har flyttet derfra.

Trygg

– Jeg kan ikke huske noe negativt fra oppveksten på Knausen og har kanskje fått et litt i overkant positivt forhold til borettslagsmodellen. Men for meg var Knausen virkelig et paradis og helt utrolig bra. Jeg vil gjerne inn i et borettslag igjen om jeg skal til en større by, sier Kjersti, som foreløpig har etablert seg med enebolig i Vadsø. Kristin mener de fleste av ungene som vokste opp på Knausen på 90-tallet sitter igjen med den samme oppfatningen som Kjersti av hvordan det er å bo i borettslag.

 Når alle minner drøftes, er det ett ord som oppsummerer oppveksten på Knausen: Trygghet.

– Vi hadde en felles fest med voksne barn her for en stund siden, og de bekreftet det Kjersti sier nå. Det var frihet og det var trygghet og alle lekte med alle. Akkurat det er godt å tenke på nå i ettertid, nesten litt rørende, smiler Kristin.

Kristin mener de fleste av ungene som vokste opp på Knausen på 90-tallet sitter igjen med den samme oppfatningen som Kjersti av hvordan det er å bo i borettslag.

– Vi hadde en felles fest med voksne barn her for en stund siden, og de bekreftet det Kjersti sier nå. Det var frihet og det var trygghet og alle lekte med alle. Akkurat det er godt å tenke på nå i ettertid, nesten litt rørende, smiler Kristin. Nå har det meste endret seg litt, i takt med tiden.

– Det er sjelden å se unger ute. Og så er det nok en terskel for å banke på hos hverandre for å låne noe. Men tryggheten kjenner jeg på fortsatt, noe som er viktig for meg nå som jeg bor alene. Jeg har en nærhet til naboene mine og kjenner meg trygg på at jeg vil få hjelp om det trengs. I tillegg har vi en helt fantastisk vaktmester her på Knausen, sier Kristin.

Fakta

Knausen borettslag

Borettslaget ble oppført i 1979 som det første av sju borettslag i området.

Totalt 193 enheter –både rekkehus og terrasseleiligheter.

Garasjeplasser følger omlag halvparten av leilighetene, ellers utendørs parkeringsareal.

Knausen borettslag ligger på Stakkevollan i Tromsø, nord på Tromsøya cirka fem km fra Tromsø sentrum.

Borettslaget grenser ut mot friluftsområder og har flott turterreng like i nærheten.

Svært gode direkte bussf orbindelser til sentrum, Universitet/  syke huset og flyplassen.

Del denne saken:

sex videos
redhead stepteen throated and fed with cum. https://www.xxnx.sex
website blonde teen in pov casting.